Film som fyrverkeri

Glitrende krimkomedie med popkulturelle referanser.

FILM: Shane Blacks regidebut «Kiss Kiss, Bang Bang» er en nesten skamløs kjærlighetserklæring til filmmediet generelt og film noir-sjangeren spesielt. Selv filmens tittel er lånt fra en av USAs største filmkritikere, Pauline Kael, og hennes lett syrlige oppsummering av hva film handler om.Shane Black er et av Hollywoods vidunderbarn som har vært ute av rampelyset det siste tiåret. Han gjorde furore da han som 23-åring solgte sitt første filmmanus som innledet «Dødelig våpen»-serien med Mel Gibson.

Velskrevet

Hans comeback, «Kiss Kiss, Bang Bang», vakte oppsikt på årets Cannes-festival, også fordi den betyr en real rehabilitering av Robert Downey Jr. som skuespiller. Men filmen er først og fremst en vibrerende komedie breddfull av referanser til kriminallitteratur, pulp fiction, film noir, Raymond Chandler, Quentin Tarantino og -   tro det eller ei -   Abraham Lincoln og Elvis Presley. Manuset er så velskrevet, replikkene så treffende, ironien så avvæpnende og intrigen så rotete og usammenhengende at man blir sjarmert halvt ihjel. Robert Downey Jr. er også filmens forteller, en kommentator som gjenoppliver de gjennomhullete mordofrene fra de døde og ber puritanerne i Midtvesten om unnskyldning for alle F-ordene.Han spiller småskurken Harry Lockhart som er på flukt fra politiet i New York da han tilfeldigvis havner midt i en filmaudition og agerer så overbevisende at han øyeblikkelig sendes til Hollywood for å spille privatdetektiv. Der må han først gå i lære hos en ekte privatdetektiv, Gay Perry (Val Kilmer), en velpleid verdensmann som flagger sine homofile preferanser i alle sammenhenger. Samspillet mellom klønete Lockhart og smarte Perry er stor komikk, også når de faktisk dumper opp i ekte forbrytelser som krever profesjonelt detektivarbeid.

Festkaramell

En av Harrys barndomskjærester fra Indiana, Harmony Faith Lane (Michelle Monaghan), dukker opp blant ulvene i Hollywood og utgjør filmens romantiske element -   altså kiss kiss-ingrediensene. Men her er bang bang så det holder; likene er formelig strødd utover Los Angeles\' motorveinett. Shane Black går Tarantino en høy gang i parodisk, postmoderne og selv-refererende filmspråk. Denne filmen er rett og slett en festkaramell for filmfans.