Film som vilje

Kommentar: THOR ELLINGSEN

Snart tretti år etter at Arne Skouen signerte sin siste film, er han stadig et referansepunkt i hjemlig filmliv. Unge filmfolk ser neppe til hans filmskapergjerning for estetikkens skyld. Snarere som et eksempel på - ja, på hva? Jeg vil tro: På kontinuiteten i arbeidet, evnen til å holde sine jern varme. På engasjementet i samtida, evnen til å gjøre dens problemer til sine.

Først og fremst der kan jeg tenke meg at de som på 90-tallet har valgt filmarbeidet som profesjon, har noe å hente hos Arne Skouen.

Det er interessant nok at Erik Poppe, skaperen av en film som «Schpaaa», har hatt Skouens «Gategutter» fra 1949 som et inspiratorisk utgangspunkt for en samtidsskildring som her i avisa er betegnet som dette tiårets viktigste norske film.

  • Skouen passerte 85 år i oktober, og det er saktens et godt nok påskudd (om nå det trengs) til igjen å peke på filmene og mannen bak dem. Det er nettopp laget en helaftens dokumentar om ham og en teknisk nyrestaurert «An-Magritt» (1969) foreligger.
  • 20 år og 17 spillefilmer. Regissørdebut i godt voksen alder, 36 år. De to tiårene 1949- 69 er rammet inn av mangslungent virke. Etter de sytten filmene fortsatte det med journalistikken og det skjønnlitterære forfatterskapet, som startet på 30-tallet. Som om intet var hendt? Nettopp ikke! Skouens tjue filmår er en integrert del av hele hans virke.
  • En samtidig observatør og generasjonsfelle som Sigurd Evensmo har pekt på hvordan ett enkelt hovedtema i ymse forkledninger går igjen hos filmskaperen Skouen: Avvikerens skjebne, mest markant i den såkalte Tilla-trilogien (1963- 66), nylig reprisevist i NRK. Og avvikernes gode «skygger», de som vil og våger å komme dem i møte - psykologen i «Om Tilla», rekrutten i «Vaktpostene» og lastebilsjåføren i «Reisen til havet».
  • «Arketyper» som helten, skurken og avvikeren var gjenstand for en større Skouen-studie av lektor Lingen Heimbeck på 70-tallet. De fire filmene Skouen laget med tema fra okkupasjonstidas Norge avvek sterkt fra de gjengse heltemaleriene ved sitt fravær av selve heltetypen.
  • Arne Skouen var en auteur i god tid før dette ordet fra den franske «nybølgens» sjargong dukket opp i den hjemlige: De fleste av hans sytten spillefilmer er laget etter originalmanuskripter, i dypeste forstand hans eget stoff.
  • At han maktet å holde en kunstnerisk sterk produksjon med årvisse filmer i køen av en- og togangsregissører, har vel sine årsaker både i praktisk-organisatorisk sans og et brennende uttrykksbehov i spann med en like sterk vilje.
  • Der er det saktens noe å hente for flere enn aspirerende filmskapere.