Filmatisk myldrebok

Den imponerende stop motion-animasjonen i «Bokstrollene» aktualiserer behovet for en fjernkontroll i kinosalen.

FILM: Et av animasjonsfilmens mest undervurderte aspekter er dens evne til å fungere som en bevegelig bildebok, hvor man bruker vel så mye tid på å studere kunstferdig utformede figurer og komposisjoner som man gjør på å følge handlingen. Og med unntak av de årvisse «Flåklypa»-visningene, er det lenge siden man har sett en film på norske kinoer som omfavner dette i like stor grad som «Bokstrollene».

Fiender iblant oss Filmen utspiller seg i Ostebro, en blanding av en gammel italiensk bystat og 1800-tallets London, som sett gjennom amerikanske øyne. Ostebroborgerne lever i evig frykt for de beryktede bokstrollene, som skjuler seg i et underjordisk nettverk av tunneller, og kommer fram om natta for å stjele søppel og skrap.

Den maktsyke svindleren Grafse bruker de ulykksalige små skapningene som en del av sin plan om å ta sin plass blant byens høye herrer, men møter motstand fra borgermesterens datter Winnie og Egg, en menneskegutt som er oppvokst blant bokstrollene. «Bokstrollene» forteller en historie om bruk av fordommer og stigmatisering av folkegrupper som ledd i et politisk spill, men først og fremst er det en klassisk barnefortelling om ikke å være redd for dem som er annerledes. Historien hever seg aldri over dette formelpregede nivået, og filmens virkelige kvaliteter er å finne i detaljene.

Småbarnsmasochisme Pixar har skapt presedens for å utstyre animerte familiefilmer med to nivåer av humor — ett som skal treffe hele publikum og ett som er forbeholdt de voksne. I «Bokstrollene» er humoren demonstrativt barnaktig, men samtidig morsom nok til at voksne får noe ut av den. Best av alt er ostebrobarnas groteske forestillinger om hvordan trollene vil torturere dem. Likevel er filmens fremste attraksjon den elegante stop motion-animasjonen og de tidvis absurd detaljerte figurene og kulissene. En slik forutsigbar historie byr uungåelig på en del dødpunkter, men ettersom disse tilbyr publikum en anledning til å stoppe opp og fortape seg i de håndlagde tablåene, er ikke det nødvendigvis negativt.

«Bokstrollene»

4 1 6
Regi:

Anthony Stacchi og Graham Annable

Orginaltittel:

«The Boxtrolls»

Se alle anmeldelser