- Filmbransjen må våkne

Vibeke Løkkeberg sier hun er blitt utsatt for rykteflom og fryst ut av den norske filmbransjen, fordi hun er en kontroversiell kvinne.

Dagbladet skrev torsdag at menn tar alle hovedrollene i norske filmer, mens kvinnene må ta til takke med endimensjonale roller.

Vibeke Løkkeberg (58) har som regissør og forfatter fortalt historier om sterke kvinneskikkelser, og mener norsk filmbransje nå er på ville veier.

- Dagens filmer formidler et kvinnesyn som man hadde på 1950- og 60-tallet. Da var det nettopp slike roller som i dag blir vist på film - kona til mannen, kjæresten til typen, som publikum skal se på. Det er en veldig retardering av kvinnesynet som har foregått i norsk film de siste åra. Det er på tide at noen våkner, sier Løkkeberg.

Mannsbastion

Dagbladet har også sett på lista over norske spillefilmer for voksne siden 2000. Her figurerer 21 mannlige regissører og fire kvinner. Mannsdominansen blant manusforfatterne er nesten like stor: 26 menn og 6 kvinner.

- Det er ikke sant at kvinner på film ikke interesserer publikum. Jeg forstår ikke hvorfor de har så voldsom tiltro til gutta. Så lenge regissørene selv skriver eller jobber med mannlige manusforfatter, så blir det en film om menn. Konsekvensen blir at vi kvinner ikke lenger finnes som interessante personer, som handler ut fra eget motiv, uavhengig av om vi er kjæreste eller hva det nå er. Synet på en attraktiv kvinne er at hun er kunstig oppumpet på vitale steder. Det skaper en fremmedgjøring, sier Løkkeberg.

Skvist ut

Løkkeberg sier hun var en av flere kvinnelige regissører som på 80-tallet var blant landets mest profilerte filmskapere.

- Vi var fem- seks kvinner som utgjorde den internasjonale eliten blant regissører i Norge. Men plutselig skjedde en omveltning i produksjonssystemet hvor produsenten ble allmektig, og vi fikk konsulenter som var enerådende. Så stormet gutta fram, og jentene fikk nei.

- Hvorfor ble det slik?

- Det har krevd veldig store krefter å være kvinnelig filmregissør, og skulle framføre litt utradisjonelle kvinneroller i norsk film. Min film «Hud», som handlet om incest, skapte forferdelig stor motstand og rabalder. Men filmen kom til Cannes. Slaget om sterke kvinneroller på film ble definitivt tapt da min film «St. Hansnatten» ble stoppet i 1998. Filmen ble stoppet av helt fiktive grunner. Jeg ble stanset i å bruke min egen familie i film. Det er et slags arbeidsforbud, i og med at det var den modellen jeg arbeidet etter. Hvis du sammenlikner med Bergman eller andre filmregissører som jobber med sine nærmeste, så har disse regissørene ikke blitt stengt ute. Å bli pålagt en skuespiller i sin film, var som å lage kunst med håndjern på.

Utsatt for rykter

Løkkeberg sier at hun som filmskaper også ble kneblet av rykter.

- Det har versert masse falske rykter om meg. Mange har ønsket at jeg ikke lenger skal lage film. Rykter er til for å lamme folk i yrket sitt. Rykter om at jeg skal ha puttet pengene i hus, er veldig belastende. Det vil kunne bevises hvis jeg hadde beriket meg selv. I tillegg underslås det faktum at jeg og min manns selskap var med på å produsere store filmer i USA, som «Tilværelsens uutholdelige letthet» og «Moskitokysten».

- Mener du at du er blitt kneblet som regissør fordi du er kvinne?

- Ja. Hva annet kan jeg svare? Kvinner får tildelt et mye mindre rom å operere i enn tilfellet er med menn. Det er like mye kritikernes skyld. De har skrevet litt avviklende kritikker når kvinner lager film. Anmeldere har ikke akkurat skjønt kvinnelige filmskapere, og etter filmen «Hud» mistet jeg pressens støtte. Filmindustrien er jo en mannsindustri. Vi har Hollywoods filmindustri som ideal, og USA er et veldig konservativt land med et gammeldags kvinnesyn.

- Mener du at også Liv Ullmann er utsatt for det samme?

- Det er selvmotsigende at en så stor internasjonalt, berømt og begavet kvinne ikke bevilges penger til å lage film i vårt land. Hersketeknikken er at man enten blir gjort narr av, eller fratatt seriøs troverdighet.

Skriver bøker

Nå skriver Løkkeberg i stedet bøker. Hennes siste bok, «Purpur», er solgt til seks land.

- Har du gitt opp å lage film?

- Jeg har jo ikke noe valg etter at samtlige norske filmprodusenter sto fram i pressen, og sa at de aldri vil jobbe med meg. I tillegg tror jeg ikke jeg vil inngå i støtteordningen slik den er i dag. Folk kan lese mine bøker, og hvis produsenter vil at det skal bli en film, kan de henvende seg til meg.

- Hvis du skulle lage en film, hva ville du ha laget nå?

- Jeg kan bare gå i skuffen min. Der ligger til sammen fem refuserte manus med kvinner i hovedrollen - unge som eldre. I tillegg har jeg tre bøker fulle av kvinneskikkelser - så det er ikke noe problem, sier Vibeke Løkkeberg.

TILBAKE TIL KJØKKENET: - Dagens filmer formidler et kvinnesyn som man hadde på 1950- og 60-tallet, sier Vibeke Løkkeberg.