DU SKAL VELGE

dine kriger med omhu, ble jeg en gang rådet. Å kjempe kampen for filmkulturen kan i disse dager se ut som en tapt krig. Valgerd Svarstad Haugland syns filmbransjen har fått nok og legger ikke skjul på det, være seg i debatter eller innholdsløse filmmeldinger.

Men for oss som er tillitsvalgte eller ansatt for å kjempe for filmen, er det vår plikt å ikke gi opp. Pågangsmot og inspirasjon henter vi fra fjorårets filmsuksess, vitaliteten i bransjen og ikke minst interessen som råder i Stortingets kulturkomité.

I desember 2003 fattet kulturkomiteen et vedtak om at Regjeringen innen 1. april 2004, skulle legge frem en vurdering av de økonomiske rammebetingelsene for norsk filmpolitikk, med særlig vekt på forholdene omkring økt tilfang av privatkapital, endringer i billettstøtteordningen og innføring av kulturmoms. Svarstad Haugland mislikte den korte tidsfristen og har demonstrativt levert en melding som kvalifiserer til departemental strykkarakter. Departementets vurdering består av fattige 5 sider som ikke svarer på noen av Stortingets spørsmål. Trond Giske sa at meldingen var en fornærmelse og provokasjon. Det er den!