Robert Carlyle går i filmsporet til kollega og landsmann Sean Connery. I den nye James Bond-filmen «The World Is Not Enough» har den prisbelønte skuespilleren entret agentverdenen som hovedskurken Renard, en mafiøs leiesoldat fra det tidligere Jugoslavia.

Tøff dag på jobb

- Jeg var kjempenervøs den første dagen på settet. Vi skulle ta opp en av de heftigste scenene, men Pierce Brosnan er den hyggeligste mannen jeg har møtt. Han bare lo, det tok en del av presset. Men, du kan godt si det var en tøff dag på jobben, smiler Carlyle.
Han er tidsriktig kledd i mørke jeans og en svart ledig jakke. En ganske mager og liten skotte, med en atskillig friskere hudfarge enn publikum har sett i de mange rollene han har gestaltet gjennom nittitallet.

Under innspillingen av Bond-filmen dro han til Thailand for å spille en liten rolle i «The Beach» sammen med Leonardo DiCaprio.

- Det tok meg tre uker. Det var en bisarr opplevelse å hoppe fra rollen som skurken Renard til «The Beach», forteller Carlyle.

På bakken

Med den enorme arbeidsmengden skuespilleren har hatt de siste åra, er det viktig med de gamle vennene som hjelper ham å holde beina solid plantet på jorda. Det trenger han også etter å ha seilt opp som en av Storbritannias mest suksessrike skuespillere gjennom dette tiåret.

- Jeg liker ikke kjendisdyrkingen og jeg har alltid mislikt priser. På mange måter er kravet om å stille opp som kjendis noe du tar med deg i en slik jobb. Glasgow og vennene mine der er det som holder meg på bakken. Hvis jeg tar av får de meg raskt ned, ler han og vedgår at det krever en god porsjon egoisme å bli god i skuespilleryrket.
- Enhver skuespiller som sier noe annet ljuger. Men det er likevel samarbeid som er nøkkelen når man lager film. Du er nødt til å se andre enn deg sjøl.

Diskré forhold

Da Carlyle spilte inn filmen «Face», traff han kona Anastasia. Hun jobber innen bransjen som sminkør.

- Vi innledet et svært diskré forhold. Ingen visste at vi var sammen, og vi giftet oss i all hemmelighet. Det er viktig for meg å være gift med en som kjenner bransjen og forstår hva jeg driver med, forteller Carlyle og innrømmer at stjernestatusen er en vanskelig bieffekt av jobben.

Den hyggelige delen av det er selvsagt at filmsuksessen har gitt ham nok å rutte med økonomisk. Selv har han kjøpt to hus, et i hjembyen Glasgow og et ute på det skotske bondelandet. Dessuten har han gitt faren sin et nytt hjem.

- Jeg tenkte på å kjøpe et hus i London, men jeg er redd for å bli forført av kjendislivet.

Forfyllet far

I rollen som Frank McCourts far Malachy McCourt spiller han en pappaskikkelse full av humor og fortellinger, men også en som bukker under for alkoholismen.

Filmen «Angela's Ashes» er basert på Frank McCourts suksessroman, som på norsk har tittelen «Engelen på det sjuende trinn», og er kinoklar like over nyåret.

- Jeg snakket mye med faren min da jeg fikk den rollen. Han vokste opp i de harde trettiåra, slik McCourt gjorde. Forskjellen mellom Limerick og Glasgow var ikke stor. Slik det skildres i filmen vokste også min far opp under fattige kår i en familie på tretten på ett rom, og ungene måtte av gårde til skolen uten sko på beina.

Da Alan Parker ringte for å få ham med i filmen, var det ingen tvil hos Carlyle.

- Alan Parker kan alt om å lage film, og det gjør det utrolig flott å jobbe med ham. Jeg har et svært bevisst forhold til de kriteriene som gjør at jeg sier ja til en film. Manuset er selvsagt det viktigste, men også rollebesetning og regissør er vesentlig. Det var også fantastisk å spille mot Emily Watson. Hun ble en god venn, forteller Carlyle.

Fotball på film

Dagen etter samtalen med Dagbladet har Carlyle siste opptaksdag på en annen film. Han spiller gymlærer i «There Is Only One Johnny Grimble». Filmen handler om en 15 år gammel Manchester-gutt som er en fantastisk fotballspiller når han er for seg sjøl, men som sammen med gutta ikke greier å prestere.

- Gymlæreren spilte i sin tid for Manchester City, og han bukket under fordi han måtte ty til flaska for å prestere. Han ser mye av seg sjøl i Johnny Grimble, sier Carlyle, som sjølsagt også, som så mange briter, har et forhold til fotball.