KOMMENTARER

«Green Book»:

Filmen «alle» var rasende på vant Oscar for beste film

«Green Book» har fått sterk kritikk for håndteringen av rasisme. Likevel fikk filmen den gjeveste prisen under Oscar-utdelingen.

DEMPET: Mahershala Ali vant Oscar for sin rolle i "Green Book", filmen som også vant Oscar for beste film. Foto: Fredrick J. Brown / Afp / Scanpix
DEMPET: Mahershala Ali vant Oscar for sin rolle i "Green Book", filmen som også vant Oscar for beste film. Foto: Fredrick J. Brown / Afp / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Til å være en film om to menn som finner hverandre på tross av skillelinjer, har «Green Book» vært forbløffende splittende. Helt siden den begynte å fremstå som en mulig Oscar-kandidat, har kritikken haglet, uten at det filmen å vinne den aller gjeveste prisen, den for beste film, under nattens Oscar-utdeling. Deler av kritikken er rimelig, deler av den er overdrevet. Og kanskje er seieren et tegn på at akademiets velgere er lei av den typen politiske argumenter som i stadig større grad preger filmkritikken.

«Green Book» handler om en fordomsfull, hvit sjåfør (Viggo Mortensen) som gradvis blir venner med den forfinede, svarte pianisten (Mahershala Ali) som han kjører rundt i sørstatene på sekstitallet. Det er en sann historie som ligger til grunn for filmen, og manus er delvis forfattet av sønnen til sjåføren, Nick Vallelonga, og basert på historiene han fortalte barna sine om reisen gjennom de segregerte sørstatene. Det er en slags feelgood-film om rasisme, om motsetninger som løses ved at folk blir litt bedre kjent og til sist gir hverandre en klem.

Det har vært tre typer kritikk som har vært rettet mot «Green Book». Den første har gått ut på at filmen presenterer et gammelmodig og lettvint syn på rasisme, i den grad at mange synes det er støtende. Et perspektiv har vært at Mortensens hovedperson er så grovt fordomsfull i begynnelsen av filmen at det virker påklistret når filmen slutter med harmonisk forbrødring. Mange har også ment at filmens fokus på en hvit hovedperson, som møter en edel, svart skikkelse som har som sin viktigste oppgave i plottet å frelse den mer kompliserte, hvite mannen, er en forlengelse av en nedlatende Hollywood-tradisjon som burde tilhøre fortiden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer