«Green Book»:

Filmen «alle» var rasende på vant Oscar for beste film

«Green Book» har fått sterk kritikk for håndteringen av rasisme. Likevel fikk filmen den gjeveste prisen under Oscar-utdelingen.

DEMPET: Mahershala Ali vant Oscar for sin rolle i "Green Book", filmen som også vant Oscar for beste film. Foto: Fredrick J. Brown / Afp / Scanpix
DEMPET: Mahershala Ali vant Oscar for sin rolle i "Green Book", filmen som også vant Oscar for beste film. Foto: Fredrick J. Brown / Afp / ScanpixVis mer
Kommentar

FILM: Til å være en film om to menn som finner hverandre på tross av skillelinjer, har «Green Book» vært forbløffende splittende. Helt siden den begynte å fremstå som en mulig Oscar-kandidat, har kritikken haglet, uten at det filmen å vinne den aller gjeveste prisen, den for beste film, under nattens Oscar-utdeling. Deler av kritikken er rimelig, deler av den er overdrevet. Og kanskje er seieren et tegn på at akademiets velgere er lei av den typen politiske argumenter som i stadig større grad preger filmkritikken.

HEVER FILMEN: Viggo Mortensen og Mahersala Ali.
HEVER FILMEN: Viggo Mortensen og Mahersala Ali. Vis mer

«Green Book» handler om en fordomsfull, hvit sjåfør (Viggo Mortensen) som gradvis blir venner med den forfinede, svarte pianisten (Mahershala Ali) som han kjører rundt i sørstatene på sekstitallet. Det er en sann historie som ligger til grunn for filmen, og manus er delvis forfattet av sønnen til sjåføren, Nick Vallelonga, og basert på historiene han fortalte barna sine om reisen gjennom de segregerte sørstatene. Det er en slags feelgood-film om rasisme, om motsetninger som løses ved at folk blir litt bedre kjent og til sist gir hverandre en klem.

Det har vært tre typer kritikk som har vært rettet mot «Green Book». Den første har gått ut på at filmen presenterer et gammelmodig og lettvint syn på rasisme, i den grad at mange synes det er støtende. Et perspektiv har vært at Mortensens hovedperson er så grovt fordomsfull i begynnelsen av filmen at det virker påklistret når filmen slutter med harmonisk forbrødring. Mange har også ment at filmens fokus på en hvit hovedperson, som møter en edel, svart skikkelse som har som sin viktigste oppgave i plottet å frelse den mer kompliserte, hvite mannen, er en forlengelse av en nedlatende Hollywood-tradisjon som burde tilhøre fortiden.

Den andre formen for kritikk har dreid seg om skildringen av Dr Don Shirley, pianisten som spilles av Mahershala Ali. Shirleys gjenlevende slektninger protesterte på måten han ble skildret på i manus, og mente vennskapet mellom ham og sjåføren slett ikke hadde vært så tett. Tonen ble såpass amper at Mahershala Ali tok en telefon til familien og ba om unnskyldning for det som måtte være feil og sa at han hadde «gjort det beste han kunne med stoffet han ble gitt». Det er uvanlig at en skuespiller i den grad tar avstand fra en film som er i ferd med å skaffe ham en Oscar, og Ali holdt da også en dempet takketale da han natt til søndag vant sin andre Oscar-statuett på tre år. Han understreket ansvaret han følte overfor Don Shirley i talen sin.

Den tredje formen for kritikk har vært rettet mot Nick Vallelonga selv, som bare for noen få år siden retweetet Donald Trumps påstand om at tusener av muslimer i New Jersey jublet da al-Qaida angrep World Trade Center. Dette er en konspirasjonsteori og Vallelonga ba senere om unnskyldning, men hendelsen heftet ved ham og styrket de som allerede var overbevist om at de som laget «Green Book» ikke hadde en god nok forståelse for det følsomme temaet de hadde gitt seg i kast med.

Se traileren til «Green Book» her:

FÅTT KRITIKK: Viggo Mortsensen og Mahershala Ali imponerer i "Green Book", men filmen selv er en enkel affære. Vis mer

Kanskje virket kontroversen til fordel for «Green Book» før Oscar-utdelingen, snarere enn det motsatte. Det kan unektelig virke noe overdrevet når en film som er eksplisitt antirasistisk, om enn på en klossete måte, nærmest beskrives som om den selv er et stykke rasisme. Dette er ikke en film som tar opp den strukturelle rasismen i samfunnet, men det er ikke sikkert alle filmer om rasisme trenger å være dét. Alis rolle er dessuten mer kompleks enn hva de argeste kritikerne har villet ha det til. Det er en håpefull film, som tror på at forbrødring og forsoning er mulig. Kanskje var det dét som overbeviste Oscar-velgerne. Kanskje var det også et snev av utmattelse over den til dels voldsomme fordømmelsen av filmen, og en viss trass i møte med en nøyeregnende kritikerskare.

Samtidig er «Green Book» både klisjefylt og tidvis tonedøv. Mortensen og Ali gir flotte rolletolkninger og hever kvaliteten på verket. Men det er ikke til å komme fra at i et år der Spike Lee, den legendariske kronikøren av svart liv i USA, omsider ble hedret med en Oscar; der to svarte kvinner ble historiske vinnere for kostymedesignet og produksjonsdesignet til «Black Panther»; der det ble laget sofistikerte filmer med minoritetstematikk som «If Beale Street Could Talk» - at akkurat dette skulle være året da den mest gylne av gullmennene gikk til den enkleste av disse filmene, og den som i minst grad dytter på perspektivet til den som ser på og får dem til å tenke nye tanker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.