- Filmen er ekstremt realistisk

«Tusen ganger god natt»-gjengen fikk hjelp av Flyktningehjelpen.

- Slik jeg opplever det er dette dedikerte mennesker. Det er tunge og tøffe valg å ta, og det er ikke alltid det ender godt.

Flyktningeleir Når jeg snakker med Rolf eller krigsfotografer forstår jeg det, sier skuespiller Mads Ousdal.

I Erik Poppes nye film «Tusen ganger god natt» spiller Ousdal nordmann i en flykningeleir i Afrika som får besøk av krigsfotografen Rebecca, spilt av Juliette Binoche.

Og researchen var ikke overlatt til tilfeldighetene. Med på laget hadde filmteamet nemlig med seg leder for samfunns - og informasjonsavdelingen i Flyktninghjelpen Rolf A.Vestvik for å gjøre filmen mer realistisk.

Ousdals rolle er løselig basert på erfaringene til Vestvik fra konfliktområder.

Realistisk - Denne filmen er ekstremt realistisk på en del av tingene som vises. Det eneste lille man kan reagere på er at man tar med seg en ungdom på 14 år til en leir der det potensielt kan skje farlige ting. Det ville vi ikke ha gjort i virkeligheten. Men dette er jo et stykke kunst, ikke dokumentar, sier Vestvik.

Han har jobbet i Flyktningehjelpen i mange år, og har vært mye i felt.

- Jeg har aldri vært i filmbransjen, og ble veldig imponert over forberedelsene de gjør. Vi hadde to lange møter før Mads reiste ned. De har brukt mye tid på oss og fått et svært detaljert manus selv om Flyktningehjelpen kun er med noen få minutter i filmen, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sikkerhet Ousdal nevner flere eksempler på hvordan kontakten med Vestvik kom til nytte. Han trekker fram alt fra store poenger som hvem som jobber i en flyktningeleir til detaljer som om man går rundt med vannflaske.

- Du kan bare tenke deg hvor mye jeg har lært fra Rolf, sier han.

Og enkelte ganger måtte Vestvik fortelle filmskaperne om feil eller mangler i manus som varierer fra virkeligheten. Blant annet da han var med på innspilling i Marokko, og noen statister spilte bevæpnede vakter.

- Vår sikkerhetsstrategi handler om å være nøytrale og skape tillit hos alle parter, så bevæpnede vakter har vi aldri med, sier Vestvik.

Familie En problemstilling som står sentral i filmen om krigsfotografen Rebecca er det å balansere jobb og privatliv. Særlig når jobben både er farlig og viktig.

- Det er en problemstilling andre yrkesgrupper som nordsjøarbeidere og fiskere også kjenner seg igjen i. Det er også yrker som er vanskelig å kombinere med et familieliv. Det krever at du er dedikert hele tiden, sier Ousdal.

Han sier han kjenner seg igjen i problemstillingen fra sin egen oppvekst.

Ikke akkurat Nasjonalteateret - Jeg er vokst opp med en balettdanser og en skuespiller som foreldre, og de er ikke så mye hjemme om kveldene de heller. Så jeg kjenner det igjen, sier Ousdal, og legger til:

- Det er selvfølgelig ikke så risikofylt å stå på scenen på Nasjonalteateret.

Vestvik kjenner igjen problemstillingen godt fra sin egen yrkesgruppe.

- Vi har mange eksempler på folk som sier nei, og slutter og jobbe. Men du har også mange eksempler på det motsatte.

- Folk føler at det de holder på meg i felt er så viktig at de velger å si til sine omgivelser at man må gjøre det, sier han.

LÆRTE MYE: Skuespiller Mads Ousdal fikk hjelp fra samfunns- og informasjonsleder i Flyktninghjelpen, Rolf Vestvik (t.h.), for å gjøre karakteren sin mer realistisk. Foto: Christian Roth  Christensen
LÆRTE MYE: Skuespiller Mads Ousdal fikk hjelp fra samfunns- og informasjonsleder i Flyktninghjelpen, Rolf Vestvik (t.h.), for å gjøre karakteren sin mer realistisk. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer