FILM: For en hard film dette er. De siste åra har det norske kinopublikummet støtt og stadig latt seg lokke inn i lengselsfulle helteepos, ømme tilbakeblikk på noen av nasjonens store menn: Thor Heyerdahl, Max Manus, Jan Baalsrud eller birkebeinerne.

Når det kommer et påkostet, historisk drama om en kvinne, OL-vinner og Hollywood-stjerne Sonja Henie, er tonen en helt annet. Under det glamorøse fernissen er «Sonja» et tøft, usentimentalt portrett som ikke gir ved dørene i skildringen av hovedpersonen, men som gir deg som publikummer mye mer å snakke om etterpå. Og det er interessant hvordan Anne Sewitsky tar bakveier og omveier for å få deg til sist, og tross alt, til å føle med en person som det i perioder er fryktelig vanskelig å ha sympati for.

Sonja i Hollywood

«Sonja» følger Sonja Henie (Ine Marie Wilmann) til Hollywood, der hun bygger opp en ny karriere som stjerna i skøyteshow og filmer etter at karrieren som toppidrettsutøver er over. Sonja er gnistrende og stivblikket ambisiøs; hun forlanger en kontrakt på fire filmer av den mektige studiosjefen Darryl Zanuck og får den.