DET OVERNATURLIGE: I samarbeid med skrekkfilmentusiastene i Blodklubben kårer Dagbladet tidenes skumleste skrekkfilm. I løpet av sommeren forklarer ekspertduoen hvorfor de mener disse ti filmene er tidenes beste. Tredje nominasjon går til filmen «Paranormal Activity» fra 2007. Video: Ingrid Cogorno / Paramount Pictures Vis mer

«Paranormal Activity» (2007)

Filmen skremte livskiten ut av oss

Neste nominerte i Dagbladet og Blodklubbens «Tidenes skrekk»-kåring, er en fryktelig effektiv og usedvanlig skummel film.

I en god stund har dere hørt merkelige bankelyder i veggene, dører som slamrer og sett ting som flytter på seg. Og en følelse av at noen er på soverommet når dere sover. For å avdekke hva som skjer setter du opp et kamera på soverommet.

Rett før dere faller i søvn slår du på kameraet og ønsker din kjære god natt. Dagen etter spiller du av filmen, og du fryser til av skrekk. Din verste frykt er bekreftet; dere er ikke alene, noe eller noen er i huset sammen med dere. Noe farligere og skumlere enn du evner å se for deg.

  • I samarbeid med skrekkfilmentusiastene i Blodklubben kårer Dagbladet tidenes skumleste skrekkfilm. I løpet av sommeren publiserer ekspertduoen i Blodklubben sine analyser av ti nominerte skrekkfilmer. Hvilken film som til slutt er verdig hedersbetegnelsen «Tidenes skrekk», er opp til deg. Se alle nominerte her. Stemme gjør du i bunnen av saken.
BLODKLUBBEN: Består av Pål Gustavsen (til høyre) og Nils Brodersen, to filmentusiaster med en forkjærlighet for det skumle, ubehagelige og brutale. Blodklubben.no er en nettside dedikert til skrekkfilm. Foto: Glenn Meling
BLODKLUBBEN: Består av Pål Gustavsen (til høyre) og Nils Brodersen, to filmentusiaster med en forkjærlighet for det skumle, ubehagelige og brutale. Blodklubben.no er en nettside dedikert til skrekkfilm. Foto: Glenn Meling Vis mer

«Less is more»

I 2007 kom «Paranormal Activity», en lavbudsjetts skrekkfilm om overnaturlige krefter som har inntatt hjemmet til et nyforlovet par i San Diego.

Konseptet er følgende; et ungt par, Micah og Katie, flytter inn i et hus. Katie har siden hun var barn følt at en noe ondt har hjemsøkt henne. Noe som viser seg å være mer enn en følelse. Micah går til innkjøp av et kamera og filmer non stop, i et forsøk på kanskje å få dokumentert noe av det Katie opplever. For det er Katie som virker å være målet for disse kreftene. Micah rigger også til kamera på soverommet ettersom det er her de mest mistenkelige aktivitetene finner sted.

Filmen er satt sammen av videoopptakene paret gjør i sitt hjem, og da særlig kameraet plassert på deres soverom. Og opptakene viser at Katie har god grunn til å være både mistenksom og redd. Livredd, for å være mer presis.

Og gjett om konseptet funker. Det hele er så uanstrengt og overbevisende fortalt. Og sikkert mekket på budsjettet til en kvart episode av «Breaking Bad». Det er ikke ofte vi setter pris på «less is more» i horror-sjangeren, men her funker det utmerket. Filmet over 10 dager, bare med et hjemmevideo-kamera, og utelukkende i huset til regissøren. Enklere kan det ikke gjøres.

HJEMSØKES: Micah og Katie filmer alt som skjer i huset de har flyttet inn i. Foto:
HJEMSØKES: Micah og Katie filmer alt som skjer i huset de har flyttet inn i. Foto: Vis mer

Filming på soverommet

Filming av nattlige aktiviteter (og nei, ikke sånne aktiviteter) utgjør en stor del av filmen. Er det mulig å dokumentere det paranormale? Kan man fange det åndelige på kamera? Meget catchy premiss som denne filmen gjør bedre enn de fleste.

For «Paranormal Activity» skremte livskiten av oss. Den er fryktelig effektiv og usedvanlig skummel. Mye takket være sin svært så kledelige dokumentariske stil og kløktige bruk av opptak fra overvåkningskameraet på soverommet. De hendelsene som dokumenteres i løpet av natta vil gi deg frysninger i lang tid.

Skal du se skumlere hjemmelagde amatørvideo-opptak må du nesten finne fram til den svært så private videosnutten din mor og far lagde av seg selv mens du var på leirskole.

Turte ikke se den ferdig

Regissert av Oren Peli, hans regidebut faktisk, og som sikret karrieren hans for evig og alltid. Ideen til filmen er visstnok basert på en opplevelse Peli hadde en sein kveld mens han sov. En eske med vaskemiddel falt plutselig, og helt unaturlig, ned fra hylla. Helt usannsynlig at den skulle falle derfra. Og der kom altså ideen. Og som seinere skulle resultere i en multi-million-dollar franchise. Smart fyr, han Peli.

Filmen er fryktelig dyktig til å bygge opp spenningen. Den vet akkurat når den skal dra opp tempoet og når den skal holde litt igjen. Det er kanskje dens store styrke. Først legger vi merke til små hendelser, som lyder og bevegelser. Men det blir etter hvert verre. Mye verre. Vi skal selvfølgelig ikke avsløre hva som skjer, det ville være bedritent gjort mot dere, og mot artikkelens hensikt. Men det er en grunn til at filmen er en av tidenes mest innbringende sett i lys av sitt budsjett. Og at den fikk en rekke oppfølgere (som dessverre ikke er originalen verdig).

Det er en morsom historie om Steven Spielberg som så filmen hjemme, og som måtte skru av filmen halvveis fordi han syntes den var for skummel. Han måtte se den ferdig i dagslys dagen etter.

Og han var ikke den eneste som syntes filmen var i overkant creepy. Flere måtte forlate kinoene når de kjørte test-visninger. Filmcrewet fryktet at det var fordi de ikke likte filmen, men de skjønte etter hvert at det var fordi de syntes filmen var for intens og skummel.

Filmen skremte livskiten ut av oss

Dette kan du nesten lage selv

«Paranormal Activity» er en såkalt found footage film, et format har fått en stadig økende popularitet.

Found footage filmer, med sin dokumentaraktige stil, er ofte svært så effektive og har en unik intensitet. Og de kan gjennomføres med lavt budsjett. Bort med de store panorama bildene og gigascenene, à la Sergio Leone og Peter Jackson, og inn med håndholdte kameraer som kastes rundt i alle mulige retninger, med grumsete lyd- og bildekvalitet, og hektiske scener som klippes røft sammen. Alt for å øke realismen. Dette kan du nesten mekke sjæl:)

Disse filmene har en unik evne til å dra deg inn i historien, og du føler deg nesten som en deltaker i det som skjer. Som en uinnvidd titter. Noe som øker spenningen betraktelig.

Voldsomt engasjerende

«Paranormal Activity» får virkelig dratt deg inn. Her gjøres det meste etter kunstens regler. Filmen er svært realistisk og troverdig skildret. Alt kjennes utrygt, og som tilskuer blir du som en tredjepart til Micah og Kate; vi følger med de overalt, i leilighetens hver krik og krok. Men selvsagt uten å kunne hjelpe eller gripe inn. Du kan nesten føle deres fortvilelse, frykt og hjelpeløshet, etter hvert som de innser hva de kjemper imot.

For visse krefter kan man ikke flykte fra. Og visse krefter er det ingen som kan beskytte deg mot. Du er alene.

Lik Steven Spielberg kommer du til å sitte naglet til stolen, glemme chipsen foran deg, og din kjære som gjemmer ansiktet bak pleddet. Alt som betyr noe er det som skjer, eller det du frykter skal skje. Sørg for at du har noen å dele senga med etter du har sett filmen. Eller, forresten, kanskje det er best å sove alene. Det kan fort være tryggest.

«I feel it. I feel it breathing on me.», sier Katie.

Det gjør faen meg vi og.