Filmfestivalen i Cannes

Filmfestivalen i Cannes er i gang: - Kinofilmen er skjør

Regissør Alejandro González Iñárritu hyret skuespiller Elle Fanning da hun var syv. Nå sitter de begge i juryen i Cannes.

GJENFORENT: Regissør Alejandro González Iñárritu ga Elle Fanning hennes første filmrolle, da hun var syv år gammel. Nå sitter hun i juryen under filmfestivalen i Cannes, som regissøren leder. Foto: Eric Gaillard / Reuters / Scanpix
GJENFORENT: Regissør Alejandro González Iñárritu ga Elle Fanning hennes første filmrolle, da hun var syv år gammel. Nå sitter hun i juryen under filmfestivalen i Cannes, som regissøren leder. Foto: Eric Gaillard / Reuters / ScanpixVis mer

CANNES (Dagbladet): Den meksikanske regissøren Alejandro González Iñárritu, som sto bak Oscar-vinneren «The Revenant», er juryformann under filmfestivalen i Cannes. Det er tyve år siden han var i Cannes første gang, den gang med debutfilmen «Elskede kjøtere», som gjorde ham og hovedrolleinnehaver Gael Garcia Bernal til stjerner.

- Filmkunsten står veldig sterkt i dag, sier han.

- Det lages flotte filmer over hele verden. Utfordringen er hvordan de skal komme frem til publikum. Å se en film er ikke det samme som å oppleve en film. Kino ble funnet opp for å bli opplevd, i fellesskap.

De siste årene har debatten rast om hvorvidt Cannes-festivalen skal inkludere produksjoner fra Netflix og andre strømmetjenester dersom de ikke også vises på kino. Festivalen, som er en sterk beskytter av den klassiske kinofilmen, har i år bestemt seg for å ekskludere strømmefilmer fra konkurransene.

Ettersom Netflix og andre strømmetjenester begynner å finansiere kunstfilm, betyr dette at festivalen går glipp av viktige titler.

- Kinofilmen er skjør

Iñárritu understreker at han ikke har noe imot at film sees på en datamaskin. - Iblant gjør jeg det selv, med hodetelefoner på. Men det er ikke det samme som å oppleve det i en kino. Det blir som å høre Beethoven på dårlige høyttalere i bilen. Det er bra at det er mulig, men det ville være en katastrofe hvis det ikke hadde vært mulig å høre et fullt orkester spille.

Iñárritu ser på kinofilmen som en kunstform som må beskyttes.

- Frankrike beskytter kinofilmen, og den er skjør. I Mexico finnes det bare noen få som driver kunstfilmkinoer, og de er sanne helter. Netflix har kapitalisert på at det er blitt færre slike arenaer. Det er så mange begavede filmskapere, så mange unge talenter. Forhåpentligvis vil vi finne en måte slik at publikum har reelle valg, også til å oppleve den visuelle bestemoren, som er kinosalen.

Fannings første sjef

Juryen gjenforener Iñárritu med skuespiller Elle Fanning. Fanning fikk sin første større rolle av regissøren, da hun spilte datteren til Brad Pitt og Cate Blanchett i «Babel» i 2006. 21 år gamle Fanning er juryens yngste medlem.

- Jeg ble sjokkert da jeg fikk telefonen, sier Fanning om å bli spurt om å sitte i juryen.

- Jeg tror jeg fremdeles er vantro. Jeg er helt klart ung, men jeg er stolt av å kunne representere en ung stemme, en ung tilskuer, og betrakte konkurransefilmene med dét blikket.

Iñárritu leder en jury av kvinner og menn fra flere kontinenter. Det i seg selv mener han er en kommentar til det som skjer i Nord-Amerika i dag, der diskusjonen om å bygge en mur mot Mexico raser videre.

- Bare det at vi er her er en erklæring, sier han.

- Det sier noe om hvordan den virkelige verden ser på dette.

Frykter for flyktningene

For to år siden viste regissøren frem en virtual reality-installasjon i Cannes der han lot tilskuerne tre inn i perspektivet til en ulovlig immigrant. - Det handler om hva jeg synes om det som skjer, ikke bare i USA og Mexico, men ved alle grensene i verden, sier han.

- Det er for å påpeke hvor feil, hvor ondsinnet, og hvor farlig det er å komme med slike generaliseringer, og å peke på de mest sårbare og fattige menneskene i verden og si at alt er deres feil. Problemet er uvitenhet. Folk vet ikke hva som skjer.

Det er derfor, mener regissøren, det er så viktig å vise filmer fra hele verden, for ikke å havne i et nytt 1939.

- Vi vet hvordan denne historien ender hvis vi fortsetter med denne retorikken. Vi tror vi utvikler oss, med teknologi og sosiale medier, mens lik jeg ser det er hver tweet en murstein, som skaper isolasjon og paranoia.