Filmharmonisk

Grefsen togstasjon i går: Ledsaget av dramatisk og truende musikk, vender Ane Dahl Torp sakte på hodet. Hun oppdager Robert Skjærstads lidende blikk. Ved hennes side, fortsatt bortvendt, står Aksel Hennie.

Enn så lenge har ikke Aksel Hennie oppdaget den følelsesladde blikk-kontakten mellom kvinnen ved hans side, og mannen på andre siden av venterommet.

Er de to mennene rivaler? Ikke godt å si. For idet også Aksel Hennie vender seg, løfter blikket og oppdager Robert Skjærstad - og lener seg beskyttende over Dahl Torp mens han ser henne utforskende i øynene - så er den dvelende, sorthvite, fransk noir-inspirerte filmsekvensen over.

- Kutt! Dette er... Dette er... så sterkt! roper regissør Lars Berg begeistret.

Reklamefilm og spillefilm

Neste scene viser en taktstokk som tappes bydende mot et notestativ, før bildet fylles av Oslo Filharmoniske Orkesters 101 medlemmer som gir til beste en kraftfull utgave av en Strauss-komposisjon.

Den halvannet minutt lang filmen kan ses på norske kinolerreter og tv-skjermer i august.

Reklamefilm?

Ja, for Oslo-Filharmonien og Oslo Filharmoniske Orkester.

Spillefilm?

Dét også. Og slett ikke bare med stjerneskuespillerne Robert Skjærstad («Budbringeren», «Amatørene», «Glasskår» og snart også «Hawaii, Oslo», Ane Dahl Torp («Kvinnen i mitt liv», «Sorte penger - hvite løgner», «Suzannah» og snart også «Ikke naken») og Aksel Hennie («Jonny Vang», «Buddy», «1732 Høtten», «Ulvesommer», «Den som frykter ulven» - snart også «Hawaii, Oslo» og «Uno»).

Stjernelag bak kamera

For også bak kamera befant det seg i går et topplag fra eliteserien:

Ved å bruke 35 mm filmkamera, i stedet for videokamera som vanlig er på reklamefilm, håper fotograf Svein Krøvel(«Heftig og begeistret», «Elling», «Bare skyer beveger stjernene», «Brent av frost» og snart også amerikanske «Mozart and the Whale») at publikum skal føle seg hensatt til en påkostet spillefilm.

Og ved å bruke dvelende sorthvitt-scener håper regissør Lars Berg («Maja Stenansikt», «Glasskår», «Farlig farvann», «Fox Grønland») å gjenskape følelsen av fransk «film noir» i tradisjonen til 50-tallsregissøren Claude Chabrol.

Musikk kan forandre alt!

Alle har jobbet nesten gratis. Også selskapene Hei Reklamebyrå, Scarlett Design og Love Film.

Filmens produsent er fra Love Film og heter Anders Graham (som samarbeider med den svenske mesterregissøren Roy Andersson _ kjent for «Sanger fra andre etasje» og «En kjærlighetshistorie»).

- Vi gir 70 prosent rabatt, og da har vi akkurat nok til å dekke utgiftene. Dette er reklame for en god sak, og vi skal gjøre det på en ny måte. Folk som sitter i kinosalen og ser denne, skal lure på om de - ved en feil - er havnet midt i filmen. Man føler nemlig at man ser et utsnitt av en lengre handling, forteller Graham.

Han blir supplert av tekstforfatter Fred Hauge fra Hei Reklamebyrå (som vant Gullblyanten for den geniale reklamefilmen om trommesettet som forsvant):

- I motsetning til vanlig reklamefilm, er denne historien åpen. Vi vet ikke hvor hovedpersonene kommer fra, og ikke hvor de går. I en slik setting passer en togstasjon. Da vi fikk idéen og utformet manuset, ville vi få fram at musikk kan snu opp ned på opplevelsen av en situasjon. Ved å vise samme dramatiske filmscene to ganger - med forskjellig musikk, som vi skal gjøre - vil seeren sitte igjen med to vidt forskjellige tolkninger, spår Hauge.

Den ene gangen skal spenningsmettet og truende musikk av Tsjaikovsky ledsage filmsekvensen.

I neste scene - som er klin lik - vil musikk av Ravel male sårethet, melankoli og sjalusi inn i bildet.

Slagordet «Noen musikkopplevelser kan forandre alt!» - ledsages av Oslo-filharmoniens logo.

- Håndslag til kulturen

- Klassisk musikk har alltid vært brukt til å underbygge stemning på film. Vårt mål er å bevisstgjøre folk dette. Klassisk musikk er på alle måter kraftig kost. Med denne filmen bør vi kunne trigge nye lyttere til å like eksempelvis å se Oslo Filharmoniske Orkester, sier Hauge og Graham.

Også skuespillerne er glade for å bidra:

- Jeg ser ikke på dette som en reklamefilm. Det er mer et bidrag til bevisstgjøring av kultur, sier Robert Skjærstad.

- Enig. Jeg ble nesten skamfull da de spurte meg. Jeg oppsøker slike kulturtilbud altfor sjelden og trenger å bli påminnet dem, sier Aksel Hennie.

- Jeg har sett og hørt Oslo Filharmoniske Orkester noen ganger. Men ikke ofte. Idéen er artig og konseptet kult. Musikk fargelegger tilværelsen, mente Ane Dal Torp.

På venterommet

Trioen hadde det gøy under opptakene, som ble gjort på venterommet ved togstasjonen nord for Oslo sentrum.

Ute på perrongen stod vanlige togpassasjerer. De skjønte neppe hvorfor de denne dagen var henvist til å vente ute i regnet.

Også i naborommet gikk livet sin vante gang. Akkurat mens en ny scene var under innspilling, smalt det over høyttalerne: «Tog fra Skøyen til Jaren ventes om kort tid i spor 1!».

Hvilket fikk Robert Skjærstad til å se på klokka, rope «Å faen!» og tilsynelatende haste av settet. Til stor latter fra de impliserte.

  • Oslo-Filharmonien håper å øke besøkstallet med fem prosent på kort sikt. På sikt er målet, ifølge markedsansvarlig Elisabeth Halle, å fange interessen til nye grupper - først og fremst de yngre.
LIDENDE BLIKK: Robert Kjærstad er kommet hastende inn på togstasjonens venterom _ og oppdager i andre enden av rommet akkurat det han frykter. Eller gjør han det?
CRESCENDO: Både filmen og musikken når et crecendo idet Ane Dahl Torp, deretter også Aksel Hennie, oppdager at Kjærstad ser på dem. Er Kjærstad og Hennie rivaler? Dette er noe som musikken bidrar til å legge føringer om.
SJEKKER RESULTATET: Etter et visst antall opptak samler regissør Lars Berg (t.v.) de tre skuespillerne tett i tett bak monitoren for å forklare hva de gjør riktig og feil. Fra høyre Robert Kjærstad, Ane Dahl Torp og Aksel Hennie.
KLARE TIL OPPTAK: Det er fem sekunder til opptak. Aksel Hennie er konsentrert. Bak ham får Ane Dahl Torp en siste touch av makeup.
REGISSØR: Lars Berg har regissert spillefilmer som «Glasskår» og tv-serier som prisbelønte «Fox Grønland». I går gjorde han reklamefilm, forkledt som fransk spillefilm i sorthvitt, for Oslo-Filharmonien.