Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Filmkvinner forsvinner

Den nye generasjonen norske filmskapere består av unge menn. Bare fem kvinner har laget spillefilm de siste tre åra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er en tøff bransje, der mange forventer at regissøren skal ha høy stemme og stor kropp. Det er synd at så få kvinner lager film nå, for det har vært motsatt. Men vi kommer nok tilbake, sier Berit Nesheim.

Hun ble Oscar-nominert i 1997 for «Søndagsengler», men siden «Evas øye» i 1999 har hun jobbet som regissør i NRKs dramaavdeling.

To av tolv

Berit Nesheim har sammen med Vibeke Løkkeberg , Anja Breien og Eva Isaksen vært blant de ledende kvinnelige regissørene i Norge siden 70-tallet. De har til sammen laget 23 spillefilmer. I deres tid var Norge kjent for å ha mange kvinnelige filmskapere.

I år blir det 12 norske kinopremierer, bare to av filmene er laget av kvinner. Ifjor var det bare én, året før det igjen var det to av ni.

Og bak regissører som Pål Sletaune, Marius Holst, Pål Jackman, Thomas Robsahm, Hans Petter Moland, Petter Næss, Bent Hamer og Knut Erik Jensen står det en ny gjeng filmgutter og venter på sjansen til å vise seg fram. Gunnar Vikene og Jens Lien er i gang med sine første spillefilmer, ingen kvinnelige regissører får debutere i år.

Guttegreier

- Det er mange menn i den nye generasjonen, både av regissører, manusforfattere og produsenter. Mye av det som skjedde på 90-tallet var guttegreier, bare se på alle de nye komikerne, sier Margreth Olin, som blant annet har laget kinodokumentaren «Dei mjuke hendene»

- Men det er også få kvinner som utvikler filmer. Den andelen som får støtte er representativ for tilgangen på prosjekter, sier Elin Erichsen i Norsk Filmfond, som før formidlet filmstøtte som direktør i AV-fondet.

- Kanskje er vi i ferd med å miste selvtilliten? Jeg savner folk som Turun Lian, Sirin Eide og Hilde Heier - skjønner ikke hvorfor de ikke er på banen med nye filmer, sier Eva Isaksen, som i likhet med Nesheim lager TV-drama for NRK.

Menn på frammarsj

Hilde Heier er riktignok klart for å komme på banen, med barne- og ungdomsfilmen «Lille frøken Norge». Går det som hun håper blir den ferdig til jul, og da blir hun den tredje kvinnelige regissøren som har premiere i år.

De andre to er Unni Straume og Vibeke Idsøe , som kommer med henholdsvis «Musikk for bryllup og begravelser» og «Karlsson på taket».

- Blant de yngste filmregissørene er det mange fremadstormende menn. Menn har lettere for å skaffe seg den nødvendige selvtilliten i ung alder. Vi kvinner kommer sterkere når vi har fylt 35 år. Men jeg håper det baserer seg på tilfeldigheter at så få kvinner lager film nå, sier Heier.

Vanskeligere

Tilfeldig? Neppe, tror Margareth, som peker på at kjønnsfordelingen er skjev også i internasjonal filmbransje:

- Etter som kravet til egenkapital blir større, vil det bli vanskeligere å lage film i Norge. Gutter er flinkere til å rotte seg sammen, og siden de fleste produsentene også er menn, vil de lettere få prosjektene sine gjennom.

- Det er veldig mange menn på toppen av byråkratiet og produksjonsselskapene. Og jentene er ikke så flinke til å lage sine egne selskapet og ta makta på den måten, sier Eva Isaksen.

Hele Norges coronakart