Filmmamma

Filmprodusent. Vi tenker Hollywood. Vi tenker Rolls Royce, rød løper og mørke solbriller. Magasinet tilbrakte en dag med filmprodusent Turid Øversveen. Det var bare det med solbrillene som stemte.

- Å LAGE FILM er omtrent som å føde barn, sier Turid Øversveen. Ingen forteller deg hvor vondt det er. Du presser og skriker og banner for å få barnet ut og etterpå tenker du: aldri, aldri mer. Så ser du ungen, du synes egentlig at den var litt søt og blir overveldet av morskjærlighet og ikke så rent få hormoner. Og du tenker: Ja! jeg vil ha en sånn til.

09:00 AKKURAT NÅ befinner Turid Øversveen seg på toppen av en fødselsvee. Hun er i gang med å produsere sin første spillefilm. Vi er på location i Grønland bydel i Oslo. «Budbringeren» - regissør Pål Sletaune står bak kamera, skuespillere Andrine Sæther og Robert Skjærstad står i døra til «Jans gatekjøkkken.»

- Gatekjøkkenet har vi bygget, forklarer Turid.

- Det er derfor det er så jævlig dyrt å lage film. Denne filmen har et budsjett på 20 millioner kroner. Det høres mye ut, men det er ikke så mye.

- Og hvem har skaffet alle pengene?

- Det har jeg. Det er det en produsent gjør. Sørger for å få finansiering, få skrevet manus, ansatt folk. Jeg er rett og slett ansvarlig for hele filmen.

KLART TIL OPPTAK.

- Kan noen stoppe trafikken? roper Turid og veiver med armene mot politibetjenten som står som en gardist i enden av gata. Han er blitt bedt om å være der. Hver innspillingsdag er nøye planlagt, men visse ting har man ikke alltid kontroll over. Som morgenrushet i Grønlandsleiret. Og været.

- Vi har vært heldige, det har ikke vært mye sol, sier Turid.

- Dette er ikke noen blomstereng - film, men en svart komedie. Da skinner ikke sola hver dag. Og hvis noe går galt og innspillingen ikke går etter planen, da må Turid inn og justere.

- Én dag med opptak koster mye penger. Vi skal ikke gå over tiden, en ekstra dag har vi ikke råd til. Samtidig skal vi lage en bra film.

10:30 DET BLIR SERVERT café au lait i lokalene til produksjonsselskapet 4 1/2. Turid Øversveen startet selskapet sammen med produsent Håkon Øverås og regissørene Marius Holst og Pål Sletaune i 1998. Den gang hadde de ikke særlig mye penger. Så de kjøpte to ting. En bokhylle og en kaffemaskin til 10 000 kroner.

- Jeg er glad vi har god kaffe i perioder som dette, når jeg jobber minst tolv timer hver dag, sier Turid. Jobben slipper aldri taket. Det er et voldsomt press, sier hun, og det er sjelden hun rekker noe personlig. Hun beskriver seg selv som en «litt sånn Seven - Eleven - pølse - på - Statoil - person.»

- Men du har et personlig forhold til jobben din?

- Jeg blir veldig engasjert. Jeg drømte en natt at jeg var på hyttetur med en av skuespillerne og satt hele natten på trappa og passet på joggeskoene hans. Da skjønner du at det du gjør ikke er helt sunt.

DET ER FÅ kvinnelige produsenter i Norge. Egentlig er det bare to: Turid Øversveen og Bente Eriksen. Etter at Bente Eriksen ble sjef for Riksteateret, er det bare Turid igjen.

- Menn er nok flinkere til å sette seg selv på utsiden av produksjonen, sier hun.

- Jeg er veldig på innsiden, jeg liker å være tett på innspillingen. Jeg blir som en mor som skal bre mine vinger over alle og beskytte dem. Samtidig fører det med seg en del belastninger. De vet de kan ringe meg til alle døgnets tider.

- Men jobben din er også å sette begrensninger?

- Ja. Jeg må si nei. Og folk blir forbanna. Man føler at man er litt i krigen. Men en produsent er en problemløser. Det handler ikke bare om å si nei, men å vite når du bør si ja også. Produsentens jobb er å sørge for at regissøren kan lage en best mulig film.

12:00 TILBAKE PÅ location ved Grønlandsleiret. Turid Øversveen sitter på et bord på fortauet med solbriller og mobiltelefon. Fortauet er ganske skittent. Bordet er ganske skrøpelig. Stolen er ganske vinglete. Det ser ikke spesielt glamorøst ut.

- Glamour? sier Turid og ler.

- Jeg har vunnet priser for reklamefilm i Cannes. Der er det litt glamour. Hele bransjen sitter i en stor sal og klapper når du henter Gulløven. Men det er ikke det samme som rød løper i Hollywood.

- Hva er forskjellen på å være filmprodusent i Norge og i utlandet? Turid Øversveen sukker og smiler.

- Man blir rikere i utlandet. Vi har så lite publikum i dette landet. Det er så få mennesker.

14:00 PRESSEKONFERANSE PÅ Filmens Hus i Oslo. Regissør Marius Holsts nye filmprosjekt skal presenteres. Turid Øversveen og medprodusent Sigve Endresen fra Motlys står foran et knippe journalister og snakker i en mikrofon. På storskjermen bak ser vi bilder av Maria Bonnevie og Marius Holst på location i Sverige.

- For et lite selskap som 4 1/2 er det veldig bra å gjøre to spillefilmer i løpet av et år, sier Turid fornøyd. Dermed blir det ikke bare ett filmbarn på Turid Øversveen i februar neste år. Det blir tvillinger.

- Er det dette som har vært drømmen din? Å være produsent og stadig føde nye filmer? Hun rister på hodet.

- Jeg har drømt om to ting i livet. Det ene er å bli skuespiller. Det andre er å få et hus i Frankrike. Gud skje lov så ble jeg aldri skuespiller. Jeg er ikke god nok til det.

- Og huset i Frankrike?

- Det får jeg nok en gang. Når jeg blir rik og berømt.