FIKK FULL POTT: Filmatiseringen av Jo Nesbøs «Snømannen» fikk refusert 40 millioner kroner etter innspillingen i Norge. 90 prosent av hele insentivbudsjettet. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB Scanpix
FIKK FULL POTT: Filmatiseringen av Jo Nesbøs «Snømannen» fikk refusert 40 millioner kroner etter innspillingen i Norge. 90 prosent av hele insentivbudsjettet. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Filmmiljøet slakter støtteordning for film: - Ekskluderer nesten alle norske produksjoner

Men kulturministeren hevder at insentivordningen for film et eksempel på politisk handlekraft.

«Ikke god nok», «begrenset», «byråkratisk», «lite forutsigbar» og «ekskluderer nesten alle norske produksjoner».

Slik beskriver filmbransjen Norges insentivordning i innspillene som ble gitt til kulturminister Linda Hofstad Helleland og næringsminister Monica Mæland i går fra Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring.

Insentivordningen refunderer deler av utgiftene til store utenlandske film- og tv-produksjoner som spilles inn i Norge, og ble innført i 2015 av daværende kulturminister Thorhild Widvey.

- Inkonsekvent

Rådet har siden gjennomgått en omfattende europeisk studie av insentivordninger og konkluderte i går med at den norske modellen ikke holder.

Blant norske filmfolk er derimot ikke den negative beskrivelsen av insentivordningen noe nytt. De har lenge ønsket seg endringer.

- Den oppleves som inkonsekvent og merkelig av for eksempel de store Hollywood-studioene. Det er bare én søknadsfrist i året, og taket på hvor mye penger man får refundert er lavt. Det gjør at Norge ikke stiller først i køen, sier redaktør av bransjebladet «Rushprint», Kjetil Lismoen, til Dagbladet.

Rådet, som består av aktører fra spill-, musikk-, film-, arkitektur-, litteratur- og IKT-bransjen, ønsker å endre ordningen på følgende måte:

  • Fjern taket på maksimalt tildelt støtte som nå er på 45 millioner kroner.
  • Flytt ansvaret fra Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt til Finansdepartementet.
  • Insentivordningen er nå søknadsbasert. Hos Finansdepartementet skal refusjon av penger bli automatisert.
  • Kravene til store produksjonsbudsjetter mener rådet er for høye, og dermed ekskluderer norske produksjoner. Kravene må senkes slik at flere søkere kvalifiserer til støtte.
  • Mulighet for å få tilbakebetalt så mye som 30 prosent av produksjonskostnadene.
UENIG: Kulturminister Linda Hofstad Helleland skal vurdere innspillene hun fikk fra næringsrådet i løpet av sommeren. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
UENIG: Kulturminister Linda Hofstad Helleland skal vurdere innspillene hun fikk fra næringsrådet i løpet av sommeren. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Politisk handlekraft

Kulturminister Helleland har imidlertid et helt annet inntrykk av ordningen, og mener regjeringen har gjort mye på kort tid.

- Vi har fått på plass en ny post på kulturbudsjettet, forskrifter og behandlet søknader, og til alt overmål har ordningen vært så populær at vi har vært nødt til å avslå søknader. Dette er virkelig et eksempel på politisk handlekraft, sier statsråden til Dagbladet.

Kulturministeren er på sin side uenig i at insentivordningen bør underlegges Finansdepartementet.

- Jeg forstår at bransjen ønsker en automatisk refusjonsordning, men jeg mener vi må ha en forutsigbar ordning med midler bevilget over kulturbudsjettet. Vi skal nå bruke sommeren på å sette oss inn i innspillene, så får vi se hvordan vi skal følge det opp i neste års budsjett.

Kom med totalt seks innspill

Totalt kom Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring med seks konkrete innspill til regjeringen.

Formålet er å styrke Norges norsk verdiskapning i kulturelle og kreative bransjer, og totalt kom rådet med seks konkrete innspill til regjeringen:

• Oppretting av offentlige låne- lånegarantiordninger for kulturell og kreativ næring.

• Etablere et investorforum for kreativ næring.

• Opprette et «klynge og kompetansesenter for deling av kompetanse og nettverksbygging» for å forhindre at rettigheter og inntektsstrøm knyttet til åndsverk forsvinner ut av Norge.

• Styrke Innovasjon Norges kompetanse på kreativ og kulturell næring.

• Optimalisere insentivordningen for film- og tv-bransjen.

• Styrke mangfold og innovasjon i arkitektbransjen gjennom offentlige anskaffelser for å støtte de små og mellomstore arkitektbedriftene i Norge.