Filmnomaden Stellan

HAUGESUND (Dagbladet): - Har jeg gjort en stor amerikansk film med lav IQ, så er det veldig gøy å gjøre en europeisk kunstfilm etterpå, sier skuespiller Stellan Skarsgård (51).

Han takker gjerne ja til en drittfilm for at familie og venner skal kunne feste noen måneder på ei strand ved Stillehavet.

Han ser forbasket frisk ut, men korrigerer selv inntrykket han gir.

- Det ble seint i går. Traff mange gamle kjente i baren.

Kjentfolk i filmbransjen er det mange av. Siden 1968 har Stellan Skarsgård spilt i 76 filmer og tv-serier. Han har ikke spilt teater på flere år. I år er han i Haugesund for å snakke om filmen til ungarske Istvàn Szabr, «Dirigentens valg», hvor han spiller den tyske dirigenten Wilhelm Furtwängler, som jobbet i Tyskland under nazitida. Filmen får premiere i oktober. En typisk kunstfilm med «høy IQ». Hans motspiller er Harvey Keitel.

- Jeg takket ja fordi jeg synes filmen stiller interessante moralske spørsmål, sier Stellan.

- Liker Kidman

Han har jobbet med de fleste og takket ja til det meste. Tidlig neste år er det premiere på Lars Von Triers nye film «Dogville», spilt inn i Sveriges svar på Hollywood, Trollywood, i Trollhättan. Der spiller han mot Nicole Kidman. Hun ba selv om en rolle i Trier-filmen.

- Hvordan var det å spille mot henne?

- Hun er en intelligent og modig tjej, det er det ingen tvil om. Ellers hadde hun ikke utsatt seg for de riskene det innebar å være med på prosjektet. På den andre siden behøver hun jo ikke uroe seg for forsørgelsen av seg selv om det skulle gå til helvete. Jeg liker henne.

- Hva er avgjørende når du takker ja til en film?

- I «Dirigentens valg» var det substansen og at det var kult å jobbe med Istvàn Szabr. Andre ganger er det nok med et prosjekt fylt av lek og som er utrolig godt betalt. Og gjerne på et sted der klimaet er «trevligt».

Nomadefamilie

Vanligvis tar han med seg hele familien, kone og seks barn, på filminnspilling.

- Men bare hvis det er steder de vil dra. Da jeg gjorde «Dogville», så var det ikke en jævel i familien som ville til Trollhättan. Så da måtte jeg jo pendle Trolhättan- Stockholm.

Det var annerledes da han fikk et tilbud fra Mexico:

- Da hadde jeg et kjempehus på stranda og der bodde det 25 svensker. Barn, venner, slektninger, venner av venner, venner av barna, og jeg vet ikke hva. Filmen hadde en IQ på tre, men det var verd det. Det var to måneders fest på ei strand ved Stillehavet. Vi hadde forresten svømmebasseng i tillegg.

- Dyrt?

- Det er jo derfor jeg ikke er rik. Min fordelingspolitikk er storfamilien. Jeg tjener veldig bra, ufortjent mye, men kvitter meg med alt. Jeg kommer aldri til å bli rik. Tjener jeg mye penger på en film, så leier jeg et stort hus og flyr over venner og slektninger. Så har vi fest i noen måneder, eller de har fest, mens jeg jobber. Så er de pengene borte, sier Stellan.

Ingen norske nå

Han får hele tida nye tilbud om jobber. Han er ofte nødt til å si nei.

- Ja, jeg er bortskjemt, sier han.

Filmmanus fra hele verden renner inn i postkassa hans hjemme i Sverige. Og han forsikrer at han leser ganske mange av dem. Akkurat nå har han ferie, men på besøk i Haugesund har han med seg tre manus som han leser på senga. Hva de handler om eller hvem de tilhører vil han ikke si, men han skal i gang med et par nye prosjekter utpå høsten. Men det er ikke noen norske prosjekter. Han har jobbet med Erik Skjoldbjærg og Hans Petter Moland tidligere. Moland skal snart spille inn storfilmen «Beautiful Country» med Nick Nolte og Harvey Keitel i Vietnam.

- Jeg snakket med Hans Petter i går. Kanskje han skriver inn en liten rolle til meg i den nye filmen, så jeg kan reise og hilse på i Vietnam?

Familien Skarsgård kan bare håpe.

DIRIGERER SEG SELV: Stellan Skarsgård er omreisende filmskuespiller som kan velge og vrake blant feite filmjobber over hele verden. Han spiller i alt fra smale kunstfilmer til filmer med bredere publikumsappell. I høst er det premiere på «Dirigentens valg».