Filmperler du aldri får se

TROMSØ (Dagbladet): På filmfestivalen i Tromsø sitter Jan Erik Holst og noen hundre filmentusiaster. De gleder seg til en fantastisk filmopplevelse. Ingen andre nordmenn får se filmen «I det landet».

Årsaken er ikke at den er dårlig, snarere tvert imot. Den er humoristisk og litt sørgelig på samme tid. Problemet er at den er russisk, mangler kjente filmstjernefjes og kjapp action. Altså uten de egenskapene som vanligvis selger filmer for et vanetenkende norsk publikum.

Derfor tar ingen av de norske filmimportørene sjansen på å kjøpe den lille filmperlen og sette den opp på kino i Norge.

Film i retur

Av de 29 utenlandske filmene i hovedprogrammet for Filmfestivalen i Tromsø, vil kanskje fem- seks bli vist på andre norske kinoer. Resten pakkes ned og sendes tilbake til sine respektive hjemland når filmfestivalen slutter søndag:

  • Til Japan går «Ikinai», en sorgmunter historie om en gjeng gjeldsslaver som mislykkes i et forsøk på kollektivt selvmord.
  • «Kruttønna», en intens skildring av den krigspsykotiske råheten i Beograd, returneres til sin serbiske regissør.
  • Italia får tilbake Gianni Amelios «Hvordan de lo», som nå er sett av tusen entusiaster i Tromsø.
  • Også USA får varer i retur. John Sayles' film «Men with Guns» er ikke amerikansk på den rette måten.
  • Russiske «Khroustaliov, bilen min!», som var god nok for fjorårets Cannes-festival, er ikke god nok for Norge.
  • Og til Australia går «Dance Me to My Song», en rørende film skrevet og spilt av en cerebral parese-rammet kvinne.

Støtte i retur

Det er ikke engang sikkert at det hjelper med hundre tusen kroner i offentlig støtte til den som vil importere en Tromsø-film.

Jan Erik Holst, som er avdelingsdirektør i Norsk Filminstitutt, har hvert år siden 1995 delt ut en slik hjelp under festivalen. Men to ganger har det skjedd at filmene likevel ikke ble importert - pengestøtten forble ubrukt.

- Men det er for enkelt å skylde på importørene. Kinosjefene må ta sin del av ansvaret, sier Holst.

Importørene søker og får til sammen over seks millioner kroner årlig i støtte, garantier og lån til import av utenlandsk film.

Det koster i gjennomsnitt 250000 kroner å gjøre en liten utenlandsk film klar for norsk kinovisning, selv med hundre tusen i støtte. Da skal det selges noen tusen kinobilletter for å få regnskapet i balanse.

Stemning

- Kinosjefene må skape en stemning rundt filmene som gjør at folk vil se dem, sier Holst.

Og en slik stemning kinosjef Hans Henrik Bang i Tromsø hvordan man skaper. Til nå er det solgt 20000 billetter til hans «smale» og «sære» filmer - og ennå gjenstår det to dager av festivalen.