NFI vil endre etterhåndstilskuddet

Filmskapere fortviler: - Et nakkeskudd

Store endringer i statens filmstøtte gjør at produsenter bak en rekke svært populære norske kinofilmer frykter for framtida.

EN AV DEM: Atle Antonsen og Ine Jansen i kinosuksessen «Norske byggeklosser» (2018). Ordningen som gjorde filmen mulig å realisere, ønsker regjeringen nå å endre betraktelig. Foto: Nordisk Film
EN AV DEM: Atle Antonsen og Ine Jansen i kinosuksessen «Norske byggeklosser» (2018). Ordningen som gjorde filmen mulig å realisere, ønsker regjeringen nå å endre betraktelig. Foto: Nordisk Film Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«I bunn og grunn får denne ordningen filmnorge til å gå rundt. Uten etterhåndstilskudd ville man aldri sett de store filmene på lerretet. Forsvinner den støtten, forsvinner vesentlig del av norsk filmindustri.»

Slik beskrev en konsulent i Norsk filminstitutt (NFI) filmstøtteordningen etterhåndstilskudd tilbake i 2017 overfor Dagbladet.

Nå vil NFI endre ordingen betraktelig, og norske filmprodusenter fortviler. Kulturdepartementet og NFI ønsker nemlig å begrense hvordan en av de store pengestøttepostene til norsk film fordeles.

POPULÆRE FILMER: Skuespiller Anders Baasmo har hovedrollen «Børning»-filmene. Foto: Heiko Junge / NTB
POPULÆRE FILMER: Skuespiller Anders Baasmo har hovedrollen «Børning»-filmene. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Forslaget er ute til høring hvor et av punktene er «budsjettmessig kontroll på etterhåndstilskudd». Den automatiske støtteordningen går også under navnet «suksesstøtte» (se faktaboks).

Tilskuddet utløser potensielt store summer med offentlige midler dersom nok folk ser filmen du har laget på kino. Dersom filmen ikke treffer publikum, får imidlertid produsentene ingenting. Ordningen skal stimulere filmskapere til å lage selvfinansierte filmer, uten at NFI «godkjenner» prosjektet ved å gi det penger på forhånd.

- Verken «Børning» eller «Børning 2» hadde blitt laget uten denne støtteordningen. Jeg vil påstå at medgangen i norsk film de siste ti åra skyldes etterhåndsstøtten, sier produsent og filmveteran John M. Jacobsen til Dagbladet.

For de to første «Børning»-filmene, som ble sett av henholdsvis 382 000 og 438 000 nordmenn, utbetalte NFI 16 og 16,7 millioner kroner i etterhåndstilskudd, ifølge tall Dagbladet har fått fra NFI.

- Et nakkeskudd

Jacobsen får støtte av produsent Kjetil Omberg, som står bak filmer som «Fjols til fjells», «Norske byggeklosser», «Død snø» og «Tomme Tønner», filmer som har solgt hundretusenvis av kinobilletter.

- Forslaget er et nakkeskudd fra NFI for oss som jobber på denne måten, som satser på film som ikke er kunstnerisk nok for konsulentordningen og ikke kommers nok for markedsordningen (se faktaboks), sier Omberg.

- Endringen vil gjøre det langt, langt vanskeligere å få tilgang til privat- og bankfinansiering og i praksis gjøre norsk film mer avhengig av statlige midler, mener Omberg.

PRODUSENT: Kjetil Omberg er kritisk til NFIs ønsker for etterhåndstilskuddet. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
PRODUSENT: Kjetil Omberg er kritisk til NFIs ønsker for etterhåndstilskuddet. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Settes pris på

Regissør og produsent Henrik Martin Dahlsbakken («En affære», «Gledelig jul») er skuffet over hva som er i emning. Han stiller seg kritisk til forslaget.

- Det er sunt og viktig at man har ordninger som gjør at man kan lage film uten at NFI sitter som portvokter. Det lages årlig flere filmer utenfor støttesystemet, som folk i Norge setter pris på, men de ville ikke vært laget uten etterhåndsstøtten, fordi man må ha et sikkerhetsnett i enden for å ta såpass stor risiko, sier Dahlsbakken til Dagbladet .

BEKYMRET: Filmskaper Henrik Martin Dahlsbakken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BEKYMRET: Filmskaper Henrik Martin Dahlsbakken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Det er ingen garanti for at filmskapere når målet om 35 000 solgte billetter, det magiske innslagspunktet som gjør at NFI betaler ut etterhåndstilskudd.

- Jeg har bommet flere ganger, lært av feilene mine og blitt enda bedre til å tenke publikum og målgruppe fra start. Det er veldig sunt at bransjen tvinges til å tenke slik, sier han.

- Staten får styre repertoaret

I høringsnotatet står det at NFI nå ønsker kontroll på hvor mye penger de betaler ut. Målet er at bare filmer som har fått støtte av NFI på forhånd kan få utbetalt støtte etter filmen er ute i markedet. Stikk i strid med hvordan det fungerer i dag.

Det bekymrer Dahlsbakken.

- Nå blir det vanskeligere å lage film i Norge. Så enkelt er det. Det meste alarmerende er at makta samles hos NFI. Staten styrer i så fall hele filmrepertoaret, sier filmskaperen.

Spiser av potten

Hos NFI er historien bak høringsforslaget en annen. Norsk film er blitt sterkt profesjonalisert de siste åra og stadig flere lager kinosuksesser. Samtidig har ikke pengepotten NFI får fra kulturdepartementet økt i takt. Det betyr at stadig mer av pengene går til «suksesstøtte».

- Størrelsen begynner å bli så stor at den spiser av andre budsjettposter, hevder Lars Løge, avdelingsdirektør for utvikling og produksjon i NFI.

Dagbladet forespurte, men fikk ikke intervju med toppsjefen i NFI, Kjersti Mo, i forbindelse med denne saken.

Ifølge Løge betaler NFI ut 120 millioner kroner i etterhåndstilskudd til norske filmskapere i år. De regner med å dele ut over 180 millioner i neste år, og over 250 millioner i 2022.

- Om vi gjør endringer for mer makt? Nei, vi ser ikke slik på det. Vi har ansvaret for mye annet og må innrette ordningen for å ha råd til å forvalte alle delene av oppdraget vårt, sier Løge.

FORSVARER ENDRINGER: Lars Løge er avdelingsdirektør for utvikling og produksjon i NFI. Foto: Maja Lj. Bjåland / NFI
FORSVARER ENDRINGER: Lars Løge er avdelingsdirektør for utvikling og produksjon i NFI. Foto: Maja Lj. Bjåland / NFI Vis mer

Slik endres ordningen

- Hva tenker du om kritikken du får fra produsentene vi har pratet med?

- Omberg, Jacobsen og Dahlsbakken er viktige norske filmskapere som vi har grublet mye på hvordan vi skal gi tilsvarende muligheter fremover. NFI håper at de finner rom innenfor de nye ordningene, sier Løge.

Avdelingsdirektøren forteller at NFI ønsker å flytte hele etterhåndstilskuddet fra filmer som ikke har mottatt forhåndstilskudd inn i den såkalte markedsordningen.

- Vi senker samtidig terskelen i markedsordningen fra 200 000 kinobesøk til 150 000 solgte billetter og øker antallet filmer som får støtte gjennom markedsordningen til 6-8 filmer i året. Samtidig øker vi kravet om etterhåndsstøtte fra 35 000 solgte billetter til 50 000.

- Demper statlig styring

FERSK JULEFILM: «Gledelig jul» av Henrik Martin Dahlsbakken. Video: Nordisk Film Vis mer

I en rapport fra Menon, utarbeidet på bestilling fra Kulturdepartementet, står det imidlertid svart på hvitt at etterhåndstilskuddet i sin nåværende form er et positivt og demokratisk tilskudd til norsk film:

«Det er tydelig at ordningen demper statlig styring av repertoaret ved å overføre myndighet i produksjonsbeslutninger for kinofilm til bransjeaktører, og at den på denne måten bidrar til bredde og variasjon gjennom maktfordeling.»

- Uønskede filmer

Rapporten løfter tilsynelatende også på sløret om hvordan NFI selv ser på ordningen. Menon beskriver nemlig hvordan sentrale ansatte i NFI er svært negative til filmer som produseres utenom forhåndsstøtte fra det statlige organet.

«Sentrale personer i NFI derimot har i samtaler med oss vært gjennomgående negative til etterhåndstilskudd. De uttrykker frustrasjon over at ordningen «tar» ressurser fra selektive ordninger, at de mister kontrollen med repertoaret og at den dermed gjør det vanskelig å styre mot de filmpolitiske målene. Filmer som produseres uten forhåndstilskudd fra NFI blir ansett som uønskede og omtalt som «problemer».», står det i rapporten.

TRAILER: «Børning 2» hadde Anders Baasmo, Nina Husøy, Sven Nordin og Otto Jespersen i hovedrollene. Video: SF Studios Norge Vis mer

- Maktmisbruk

Filmprodusent Kjetil Omberg kjenner seg godt igjen i denne beskrivelsen av NFI, sier han.

- NFI har aldri skjult sin forskjellsbehandling spesielt godt. Noen er innafor, andre er mindre populære, noe som i ett av våre tilfeller gikk så langt at vi fikk Medieklagenemnda til å påpeke det.

- Det skal sies at instituttet er fullt av fine folk, men noen nøkkelpersoner har en åpenbar personlig agenda som for min del kjennes mer ut som maktmisbruk enn bistand for bransjen og kulturdepartementet de representerer, skriver Omberg i en sms til Dagbladet.

- Trist å høre

Avdelingsdirektør I NFI, Lars Løge, sier at han har hørt påstander om forskjellsbehandling før.

- Jeg synes det er trist å høre. Vi jobber ikke sånn. Filmene til Omberg er ønskede filmer, og folk i NFI synes det er utrolig gøy at de filmene lages og gjør det så bra. Å påstå at vi har noe personlig imot slike filmer, tar jeg avstand fra.

SETT AV MANGE: Tarjei Sandvik Moe og Andrea Bræin Hovig i «En affære». Filmen trakk nesten 50 000 publikummere. Foto: SF Studios
SETT AV MANGE: Tarjei Sandvik Moe og Andrea Bræin Hovig i «En affære». Filmen trakk nesten 50 000 publikummere. Foto: SF Studios Vis mer

Bare én av ti kinofilmer får produksjonstilskudd, og NFI kan ikke være med på alt, ifølge Løge. Han sier at de ønsker å ivareta de gode filmene som lages uten forhåndsstøtte fra instituttet, men da innenfor markeds- eller konsulentordningen.

Fortellertrang som kriterie

Kvalitetskriteriene til NFIs konsulenter har begreper som støtter opp om at «publikumsfilmer» også kan vurderes innenfor konsulentordningens kunstneriske krav, hevder Løge.

- Fortellertrang er et slikt begrep. Noen filmer faller mellom to stoler, særlig de med potensial på mellom 50 000 og 150 000 besøkende. Vi håper likevel at de finner sin plass i konsulentordningen som ikke bare skal være for kunstnerisk film, forteller han.

Kulturdepartementet har satt høringsfristen til 16. desember.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer