DOWN UNDER: Disney og David Finchers nyinnspilling av «En verdensomseiling under havet» fikk nylig 120 millioner kroner i engangsstøtte fra Australske myndigheter, for at de skulle legge innspillingen til landet. Foto: AP
DOWN UNDER: Disney og David Finchers nyinnspilling av «En verdensomseiling under havet» fikk nylig 120 millioner kroner i engangsstøtte fra Australske myndigheter, for at de skulle legge innspillingen til landet. Foto: APVis mer

Filmskatteparadiser

Norge har en anti-proteksjonistisk filmpolitikk. Det spørs bare om det er helt bevisst.

Internasjonalisering av filmindustrien har gjort filmselskapene til noe i nærheten av rederier - de slår seg ned der de får gunstigst mulige rammebetingelser. Dette er selvsagt en tendens vi ser i nær sagt alle bransjer, men når det dreier seg om kultur kommer den kjølige, næringsmessige vurderingen ofte litt i bakgrunnen.

I en serie artikler denne uka har Dagbladet satt søkelyset på nettopp denne utviklingen i den norske filmbransjen. Norske støttemidler i mangemillionersklassen brukes av norske produsenter til innspilling av film i lavkostland. Det fører til mer film for pengene, selvsagt - men også at norske filmarbeidere mister oppdrag. Samtidig er Norge et av etterhvert få land som ikke har egne incentivordninger for utenlandske filminnspillinger i Norge. Altså støttemidler i form av skattefordeler til utenlandske filmselskaper. Filmpolitikken både skyver fra oss norske innspillinger, og trekker ikke aktivt inn utenlandske.

Filmbransjen i Norge sitter dermed i en prinsipielt sympatisk - men likevel lite attraktiv skvis. Slik skulle det egentlig ikke ha vært. I 2007 vedtok Stortinget å innføre en prøveordning der filmskapere kunne få refundert 15 prosent av det de brukte i Norge. Disse pengene skulle imidlertid tas fra Kulturdepartementet, og ble aldri realisert.

Å kreve at norske produsenter må bruke støttemidlene i Norge kan virke som en besnærende tanke. Det kunne kanskje ha sikret noen flere norske filmarbeidsplasser, men ville samtidig lagt begrensninger på norsk filmproduksjon. Våre produsenter ville fått en betydelig konkurranseutfordring i forhold til utenlandske aktører, som ikke bare spiller inn filmer der det er billigst - men også får aktiv støtte fra landene der de spiller inn. Vi må også huske på at sammenliknet med de fleste andre land, er norske filmer lavbudsjettsprosjekter. Å få så mye og teknisk elegant film som mulig for pengene er blant annet et av de avgjørende talentene til «Kon Tiki»- og «Max Manus»-regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg.

Hvis Rønning og Sandberg skulle få virkelig fart på Hollywood-karrieren sin, vil de kunne havne i den situasjonen at statsledere og ministere fallbyr hverandre for å tiltrekke seg nettopp deres innspillinger. Nylig presenterte statsministeren i Australia stolt nyheten om at de hadde gitt Disney og David Finchers nyinnspilling av «En verdensomseiling under havet» 120 millioner kroner i engangsstøtte - for at de skulle legge innspillingen «down under».

I disse dager legger regjeringen siste hånd på sin handlingsplan for kultur og næring. Det vil være en falitterklæring for hele prosjektet dersom noe så konkret som en incentivordning for filminnspillinger ikke blir en del av planen.

KONKURRANSE:Å få så mye og teknisk elegant film som mulig for pengene er blant annet et av de avgjørende talentene til «Kon Tiki»- og «Max Manus»-regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg.
KONKURRANSE:Å få så mye og teknisk elegant film som mulig for pengene er blant annet et av de avgjørende talentene til «Kon Tiki»- og «Max Manus»-regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg. Vis mer