Filosofi i full fart

Skal et par tusen års tenking og vel så det serveres på knappe to timer, må det nødvendigvis gå unna fort unna. Erik Gustavsons «Sofies verden» er tabloidversjonen av filosofihistorien i hurtigtogsfart.

Uansett hva man måtte mene om dette ambisiøse prosjektet - det er ingen enkel jobb å visualisere Jostein Gaarders høyst skriftlige materiale - så bør vi være glade for de norske regissører som tør gyve løs på svære oppgaver, og som aldri slutter å lage film. I kampen for å få et uvanlig filmstoff til å leve, blir «Sofies verden» litt for mye av et spektakulært lynkurs, omringet av en del tøv.

Filosofisk «Top 20»

«Dette filosofikurset,» sier Alberto Knox (Tomas von Brömssen) et sted på reisen. Han er Sofies (Silje Storstein) følgesvenn gjennom århundrene, vår guide til de store tenkerne. Sammen er de, om ikke dynamitt, så i alle fall et entusiastisk par.

von Brömssen fyller sin rolle med godt, energisk spill, og det er ikke hans feil at hans forvandling fra hund til mann ter seg noe latterlig. Storstein undrer seg sjarmerende nok.

All grunn til det.

Her starter vi med Sokrates, før vi så å si hopper bukk over Platon, det bærer fra Shakespeare til Kopernikus, fra Decartes til Rousseau, fra den franske til den russiske revolusjon, med gjesteopptredener av Leo-nardo da Vinci og Søren Kierkegaard for bare å nevne få.

Vi farer fra epoke til epoke og proppes fulle av visdomsord - en slags filosofenes «Top 20.»

Innimellom skal Sofie leve. Hun befinner seg i et eksaltert hjemmemiljø, hvor mor (Andrine Sæther) ustanselig faller i trappa eller snubler med bøkene. Denne anmassende moro skal vel myke opp i alle tankene. I stedet blir du minnet på slagordet om at de fleste ulykker skjer i hjemmet. De voksne tar knapt et skritt uten å gå på trynet.

Ujevnt

I norsk sammenheng er «Sofies verden» en storsatsing også rent teknisk. Mens gjenskapingen av sånt som renessansen fungerer fint, ser andre tablåer kunstige ut, og de stort anlagte revolusjonsscenene er ikke svære nok. Dette er likevel en spektakulær film med mye fint foto, men hovedsaken for en kinogjenger vil alltid være: Lever dette stoffet? Berører det deg?

Ikke nok, dessverre. Vi er, som Alberto sier, på kurs.

... og dette mener andre aviser

Aftenposten:


«Leken, krevende og noe forpustet filmutgave av verdensselgeren. Estetisk sett kan filmen innimellom ligne en musikkvideo på nesten to timer. Men svakhetene bør ikke redusere nysgjerrigheten på denne energisk og frydefullt larmende «Sofies verden»,» mener Per Haddal.

VG:


«Filmen veksler fra de helt storslagent vellykkede tablåer til det platteste virvar,» fastslår Jon Selås og gir terningkast tre.

BT


«Et smart og spennende konsentrat av Gaarders bestselgerbok. «Sofies verden» på lerretet er blitt en flott, påkostet og visuell tankereise, sånn mild action for hjernecellene,» skriver Frode Bjerkestrand.

Dagsavisen:


«Filmatisk klønefest. Erik Gustavsons regi er helt avsindig firkantet og klumpete. Lyspunkter? Til nød Nils Vogts «gruffe» lører, og Arne Haakenaasen Dahls grasiøse ungersvenn,» tordner Harald Kolstad.

<B>PREMIERE:Tomas von Brömssen og Silje Storstein ankommer verdenspremieren på «Sofies verden».