Filosofisk renessanse

Filosofi opplever for tida en utrolig renessanse. Her i landet triumferer Jostein Gaarders Sofie samtidig på scenen og på lerretet, mens Lars Fr. H. Svendsen filosoferer over kjedsomhet. I et av filosofiens hjemland, Frankrike, er filosofi nå så etterspurt at forskere leter etter sosiologiske årsaker.

  • Behovet for filosofi opp mot tusenårsskiftet er mer enn en mote. Nå når naturvitenskapen er blitt så skremmende, med menneskelig kloning rett rundt hjørnet, og politiske ideologier ikke makter å skape tro på framtida, fyller filosofien en slags ikke uttrykt lengsel. I Frankrike blir hver bok av filosofer som Jacques Derrida, Pierre Bourdieu, André Comte-Sponville og Luc Ferry bestselgere. Filosofiske kafeer har hissige diskusjoner flere ganger i uka over hele landet, og mediene har lange programmer eller artikler om eksistensielle problemer. Som et videre grunnlag i faget har skoleelever i siste videregående klasse filosofi i stedet for fransk.
  • For en gangs skyld var myndighetene forutseende og lyttet til filosofene med Derrida i spissen. Allerede i 1983 ble en egen filosofihøyskole, Collhge international de la Philosophie, attpåtil med adresse 1, rue Descartes, opprettet. Den er etter hvert blitt et rent forskningslaboratorium for filosofer, der man kan følge gratis kurs eller gjennomføre et filosofisk studium. Filosofien blir beriket med innslag av blant annet kunst og psykoanalyse. Et av årets kurs handlet - naturlig nok - om hva det tjuende århundret hadde vært slutten eller begynnelsen på. Skolen forsøker å gjøre filosofi levende, og har som mål å lære elevene å uttrykke problemene og gå lenger enn å bare formulere en mening.
  • Luc Ferry har en enkel forklaring på fenomenet. For ham er det rett og slett ikke mulig selv å tenke spontant om alt mulig. For å nå intellektuell selvstendighet må man tilfredsstille to betingelser: ha kritisk sans samt kunnskaper. Å argumentere, hevder Ferry, betyr ikke at man gir opp å tenke selv, men at man tvert om søker andre resonnementer - i seg selv.

Frankrike har alltid vært bortskjemt med store tenkere. I så måte er det riktig av Ferry å oppfordre alle til å lære å tenke selv. Behovet for å filosofere på egen hånd er til stede. Også i Norge, i for eksempel Arne Næss' åndelige fotspor.