Fin de tristesses

«For å forstå mennesket må man se det i en mindre sammenheng.» Det er tristhetens vonde vesen og perfide glede.

Den fjerde samlinga av tristesser frå Nils-Fredrik Nielsen eignar seg like godt som dei forrige til vennlige og ondskapsfulle helsingar ved store jubileum, som for eksempel denne statistiske sanninga: «Gratulerer med 50-årsdagen, lykke til med de neste åtteogtyve.»

Glimt i auga

Tristhet med glimt i auga er Nielsens varemerke og credo. Som han skreiv i forordet til den første samlinga: «Den som erkjenner det triste, er på bølgelengde med livet selv. Hele vår tilværelse går svanger med tristhet som bare venter på å bli forløst.»

Det er mulig at forfattaren innerst inne er ytterst overfladisk når han i overflod øser av sitt underskudd. I så fall har han noe å læra oss alle: «Faren med selvransakelse er at man risikerer å ikke finne noe.»

Vil sakna han

Ingvar Ambjørnsen seier at han droppar Elling etter fire bind. Vi vil sakna han. Nils-Fredrik Nielsen seier at han finn det naturlig å avrunda sine «tristesser i utvalg» med denne fjerde samlinga. Vi vil sakna han også, vi 73000 som har kjøpt dei forrige og bruker dei flittig når vil vil omgi oss med velformulert og bitter-munter ironi.

Eg håper i grunnen at vi verken kan stola på Ambjørnsen eller Nielsen, for vi kunne trenga både Elling og Nils-Fredrik til å kasta eit realismens grålys over eit nytt årtusen. I mellomtida kan vi trøysta oss med at «du kan ha god samvittighet så lenge den er dårlig». Og driva gjenbruk, for boka er solid innbunden og trykt på miljøvennlig papir.