Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fin frekvens, Kenneth!

Varmer opp til vårens Beezewax-album med ny flott soloplate.

CD: Kenneth Ishak er frontfigur i nå Warner-tilknyttede Beezewax, som kommer med oppfølgeren til undervurderte «Oh Tahoe» (2002) i løpet av våren. Fjorårets meget fine solodebut «Northern Exposure» kan vel også kalles undervurdert, i den grad at den hadde fortjent noen oppføringer i årsoppsummeringene vi nettopp har lagt bak oss.

Men nytt år, nye muligheter: Her følges den opp med ei plate som er minst like bra.

Ishak har igjen valgt seg en løype som går noe på siden av der den gjengse norske melankoliker ferdes, uten at han berører noe mindre av den grunn. Snarere tvert imot: Vi snakker en luksuriøs form for gutteromsmusisering der Ishak med enkle virkemidler, lavt budsjett og nærmest i lommeformat lager singer/songwriter-pop av høy klasse, som til tross for sitt beskjedne utgangspunkt likevel føles storslått og fantasirik. Denne tilnærmingen til lo-fi-faget viser da også at ordet velprodusert er et relativt begrep, og at det er en egen kunstart å gjøre mye ut av lite slik han lykkes med på «Everything Has Soul».

Dette ville selvsagt ikke vært mulig uten en låtskriver av klasse.

Ishak har en egen tone og stemme i sin låtskriving, slik at han ofte havner i den lykksalige situasjon at han egentlig ikke likner på så mange: Damien Rice, bare mye mer spennende. Iblant en oppstemt og mer fartsfylt Magnet. Elliott Smith er inni her. Og fjorårets «Soft Commands» av Kenneths kompis Ken Stringfellow befinner seg i samme nabolag. Jo da, Kenneth Ishak ikke bare kan, men bør få en strålende vår.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media