Fin Pitbull-oppfølger

Nye problemer for den rare duoen Jim og Pitbull-Terje.

BOK: Endre Lund Eriksen suste som en komet inn i barnebokverdenen for fire år siden - for det første hadde debutboka hans en tittel man ikke glemte så lett, for det andre var historien både god, morsom og velskrevet.

Meningsfylt

Det nytter ikke å selge ei bok på et morsomt ordspill i tittelen, og «Pitbull-Terje går amok» hadde atskillig mer å by på enn den ene vittigheten. Den var også en fornuftig og meningsfylt bok om så vanskelige ting som mobbing, vennskap og rare foreldre. For unge mennesker, hvor det å skille seg det minste ut fra mengden kan virke katastrofalt, hadde både den engstelige hovedpersonen Jim og hans påtvungne kompis Terje en viktig funksjon. Det er mer alvor over tittelen denne gangen, du har ikke så odde foreldre som Jim og Terje uten å risikere at noen sender en såkalt bekymringsmelding til barnevernet. Det er først og fremst Terje det går ut over, pappa Torstein er til stadighet sørpe full og har neppe vært en heldig oppdrager med tanke på hvordan Terje har utviklet seg. Jims mor er på sin side stadig full av angst, men er innimellom såpass kvikk at hun våger seg til postkassa. Barnevernets interesse for Terje og Torstein fører til full mobilisering, og de to tar i bruk ganske stygge triks for å holde de velmenende, men truende folkene unna.

Dametrøbbel

Men guttene har også andre problemer å takle: De skal snart begynne på ungdomsskolen, og føler at tida er inne til å skaffe seg damer, men også det kan føre til bekymringer: «Tror du vi blir nødt til å pule?» spør Terje i bokas åpningssetning. Dessuten står guttene ved et annet veiskille - de aner at tida er moden for å slutte å leke med Playmo. De må bli «normale». Alle som likte den første boka (og det var overraskende mange, til en norsk barnebok å være) kan glede seg til fortsettelsen. Ja, faktisk trenger ikke historien om Jim og Pitbull-Terje stoppe her - de er en duo som burde ha mer å melde.