Foto: NRK
Foto: NRKVis mer

Recap: «Skam» sesong 4, episode10

FINALE: Så «Skam» hadde altså ett siste ess i ermet, som viste seg å være seriens aller sterkeste kort

Sammenlignet jeg nettopp «Skam» med «The Wire» og «Game of Thrones»? Ja, jeg gjorde visst det.

OBS: VET DERE HVA JEG SER? JEG SER EN RECAPPER SOM ELSKER SPOILERADVARSLER.

LØRDAG 17:24 – VILDE

Verdens aller siste «Skam»-uke plukker ikke opp Sana-tråden, men starter heller med at Vilde putter på seg fjeset sitt på badet. Hun får melding om at Jente-Chris er på vei for å hente henne, og lurer på om hun skal komme innom. Vilde ber henne vente nede. Med omhu pudrer hun seg videre, tar på lipgloss. Ringeklokken brøler som en flyalarm, og Vilde skvetter til. Hun nærmer seg døren som om hun går ned korridoren i en skrekkfilm. Ringingen går over i banking. Noen er rett utenfor. Hun stålsetter seg, setter på seg det sterkeste forsvaret hun kjenner til: sitt bredeste smil, og åpner.

Det er ryggen til den nye styrelederen i borettslaget, som lurer på om moren hennes er hjemme. Vildes øyne smalner umerkelig et mikrosekund, uten at smilet glipper.

Smilet sier hei, øynene sier føkk off. Foto: NRK
Smilet sier hei, øynene sier føkk off. Foto: NRK Vis mer

«Nei, dessverre, hun...kan jeg hjelpe deg med noe?»

Han er bare ute og hilser på naboene. Og en liten ting til...moren har ikke betalt fellesutgiftene denne måneden. Smilet til Vilde blir om mulig enda bredere jo mer hun insisterer på at moren bare har glemt det. Hun skal si fra. Hun lukker og låser døren.

Vilde leter gjennom gamle fakturaer, da hun får en melding fra Sana. En lang, omtenksomt formulert melding, der hun forteller hvor mye hun beundrer Vilde for styrken og stå-på-viljen hennes, og inviterer henne til Eid-vors på lørdag, sånn at hun kan bryte fasten med alle hun er glad i.

Det kan virke som om Sana er i ferd med å gjøre alvor av Yousefs ord fra fredagen, da hun fortalte at hun har vært et dårlig menneske denne fasten: «Det er fortsatt en uke igjen av ramadan. Du kan bruke den uken til å gjøre noe godt igjen.»

Vilde smiler. Hun heller i et glass vann fra springen, og tar en sobril ut av pakken. Hun går inn til moren, som ligger i sengen, legger seg varmt over henne, og forteller at hun går ut en tur. Moren spør søvndrukken hvem det var på døren. «Bare en underskriftskampanje», svarer Vilde, mens hun stryker moren over håret. Hun brer dynen over henne, og går ned til Chris. Hun beklager at hun glemte tiden, hun og mamma ble bare sittende og skravle.

Så går de videre, ut av bilderammen. Børen Vilde bærer på, alt hun holder oppe med sin styrke og sin ukuelige optimisme, blir igjen oppe i leiligheten, godt skjult bak fire vegger, låste dører, et bredt smil og forseggjort sminke, kanskje ute av sinn for en stakket stund, der hun går med venninnen inn i lørdagskvelden, men aldri glemt.

Det er over like raskt som det begynte, det lille innblikket bak fasaden på jenta vi har kjent i fire sesonger nå. Hun med det overivrige smilet, hun det var så lett å forhåndsdømme, avskrive som overfladisk og naiv. Som Chaplin smiler hun mens hjertet hennes knuser.

«Everyone is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always.» –Ian Maclaren (Foto: NRK)
«Everyone is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always.» –Ian Maclaren (Foto: NRK) Vis mer

I MELLOMTIDEN, PÅ INTERNETT

Vilde betaler tilbake meldingen fra Sana, med nye, fine ord. Hun undrer seg om det går an å si noe uten at det blir klisjé, men samma det, hun gjør det likevel, og forteller Sana på hvilke måter hun ser opp til henne. «Føkk Insta-hat, pesimax-jenter [sic] eller svartelister. Uansett hva som skjer så har vi hverandre, for alltid.»

Senere får hun melding fra Magnus, som også har fått en tilsvarende, «dritkoslig» melding fra Sana. I den gode, «alt er love»-stemningen meldingen har skapt, gir han henne komplimenter også, og bygger, bevisst eller ubevisst, opp det skjøre selvbildet hennes, i stedet for å gjøre henne selvbevisst og usikker.

Sanas ukesprosjekt har altså ikke bare begynt å betale seg tilbake til avsenderen, det har begynt å få ringvirkninger utover det også, å inspirere menneskene rundt henne til å strekke ut hender til hverandre.

Hvis hat er en hydra som får to nye hoder for hvert man kapper av, er kjærlighet en løvetann som med et enkelt pust sprer seg med vinden og slår rot overalt, langt unna der den opprinnelig startet.

SØNDAG 10:11 – PENETRATOR-CHRIS

Eva sover, en hånd stryker henne over øyebrynet, litt for nærhetens skyld, litt for å vekke henne. Hånden tilhører Penetrator-Chris, og denne ukens mange perspektivskifter er et faktum. Mer om dem senere, la oss nå bare ta inn over oss at vi er i ferd med å få et eget Penetrator-Chris-klipp, og at dette virkelig er en fantastisk tid å være i live.

Eva våkner. PC forteller at han har drømt noe fakka, og hun spør halvsovende, halvinteressert om hva. Han drømte det var storefri på barneskolen, at Eva hadde gått forbi, og han hadde spurt henne om sjans rett foran sin fjerdeklassekjæreste.

«Jeg kommer aldri til å tilgi moren min for at hun døpte meg Penetrator-Chris. 'Penetrator' kan jeg leve med, men hva for slags tapernavn er Christoffer, liksom?» Foto: NRK
«Jeg kommer aldri til å tilgi moren min for at hun døpte meg Penetrator-Chris. 'Penetrator' kan jeg leve med, men hva for slags tapernavn er Christoffer, liksom?» Foto: NRK Vis mer

En slags fuckboy-variant av Tommy Lee Jones' sluttmonolog i «No Country For Old Men», med andre ord, en sliten cowboys underbevissthet som prøver å fortelle ham at det er på tide å legge lassoen på hylla.

Han benytter drømmen som oppspillspunkt for å ri inn i et følelseslandskap han ikke er så bevandret i. I drømmen sa Eva nemlig ja, selvfølgelig. «Du er hvert fall ikke sanndrømt, da», sier Eva. For de kommer aldri til å bli sammen. «Hvorfor ikke?» begynner hun å forklare, mens hun kysser ham. «Fordi du...kyss...er en utro fuckboy.» Ikke pakk det for mye inn nå da, Eva.

De begynner å kline, men blir avbrutt av telefonen. Det er Vilde som spør hva hun gjør. «Ikke noe spesielt», svarer Eva, og blodpumpen til Mr. Ikke-noe-spesielt går litt i stykker ved siden av henne i sengen. Omsider har det teflonbelagte hjertet hans kommet tilbake for å bite ham i ræva. Det er ikke noe rart at Eva er aktsom og holder ham på en armlengdes, ironisk avstand. For later du som du er en fuckboy hele livet, vil ingen ta følelsene dine på alvor når du først prøver å vise at du har noen.

«We are what we pretend to be, so we must be careful about what we pretend to be.» –Kurt Vonnegut, «Mother Night». (Foto: NRK)
«We are what we pretend to be, so we must be careful about what we pretend to be.» –Kurt Vonnegut, «Mother Night». (Foto: NRK) Vis mer

Vilde vil planlegge en overraskelse til Sana. Ringvirkningene sprer seg videre utover vannet.

Etter samtalen spør Eva hvor de var, hun vil tilbake til teflonklining, men P-Chris tar opp tråden om de skal bli sammen igjen. Hun prøver å unngå å svare med å dytte tungen sin lenger ned i halsen hans, men blir «heldigvis» reddet av gongongen, det vil si Evas gongong, jeg mener mor, som er på vei inn.

Den følelsen når man innser at fordi man ikke begynte å recappe før halvveis inn i sesong 2 så vil man aldri få skrevet om hvor fabelaktig man synes både Eva og Lisa Teige er, i hvert fall ikke før forlagsfolk begynner å svare på mailene man sender. *host*grasrotkampanje*host*. Foto: NRK
Den følelsen når man innser at fordi man ikke begynte å recappe før halvveis inn i sesong 2 så vil man aldri få skrevet om hvor fabelaktig man synes både Eva og Lisa Teige er, i hvert fall ikke før forlagsfolk begynner å svare på mailene man sender. *host*grasrotkampanje*host*. Foto: NRK Vis mer

Eva vil at han skal gjemme seg, Chris skjønner ikke hvorfor. Så kommer fru Kviig Mohn inn døren, og Eva prøver å stotre frem at hun har besøk, og så oppstår en sånn flott liten stillhet mellom mor og datter som de sannsynligvis aldri kommer til å snakke om igjen. Chris flekker tusendollarsgliset, tar på seg dynen og selvtilliten sin, og introduserer seg for det han håper skal bli sin svigermor. Han blir forvirret og tror at hun også heter Chris da hun gjentar navnet hans.

Chris: «Heter du også Chris?» Mor: «Nei, jeg heter Gongong Kviig Mohn.» Foto: NRK
Chris: «Heter du også Chris?»
Mor: «Nei, jeg heter Gongong Kviig Mohn.»
Foto: NRK Vis mer

Eva presiserer at de ikke er kjærester, og klarer sånn sett å gjøre situasjonen enda litt mer ubehagelig for moren.

«Enda», føyer Chris til.

«Det finner dere sikkert ut av», fniser moren nervøst på vei ut døren.

Chris går mot Eva i sengen igjen, åpner dynen for å by på den eneste gangbare valutaen han kjenner til, og sier «love me».

MEN SÅ, PÅ INTERNETT

Eva sender en melding feil, men heldigvis avslører hun ikke like mye som Sana gjorde for noen uker siden. Chris benytter igjen anledningen til å be om sjans på tull, men ikke helt på tull likevel, og Eva avviser ham igjen.

Morgenen etter sender hun en ny melding, der hun spør om hun har glemt igjen en genser. Den uoppmerksomme seer kan kanskje tenke at også denne er til Penetrator-Chris, men det er noe med formuleringene som er annerledes. Hmmmmm. Dette utløser selvsagt en kaskade av spekulasjoner hos de fanatiske skampa-lumpaene på diverse «Skam»-fora, for skampa-lumpaer gonna skampa-lump, tross alt.

MANDAG 12:19 – JONAS

Jonas rusler bort Gyldenløves gate sammen med Emma. Før de går inn skolegården river han henne inn til siden og råkliner litt, et siste, lite hook før de er inne i no-go-sonen. «Men vi meldes da», sier han før han går inn. Han nekter for at han er flau over henne, men har ikke noe bedre forklaring enn «det er bare folk».

«Hva synes du om de nye sideburnsa mine, beibi? Jeg har grodd dem bare for deg.»«For meg? Åh, takk. Det hadde du da virkelig ikke behøvd. Virkelig. Ikke.» Foto: NRK
«Hva synes du om de nye sideburnsa mine, beibi? Jeg har grodd dem bare for deg.»
«For meg? Åh, takk. Det hadde du da virkelig ikke behøvd. Virkelig. Ikke.»
Foto: NRK Vis mer

Han setter seg med gutta ved benken, som prater med Sara. Hun er stressa for at invitasjonen til Eid-festen er et siste triks fra Sana, hun sliter fortsatt med å bytte perspektiv, å se verden ikke som en kamparena, men som en diger revyfestkosegruppe. Isak beroliger henne. Det er bare en kjærlighetserklæring. Ringvirkningene sprer seg videre.

Gutta kjøper ikke Jonas' forklaring om å ha vært alene på macern i storefri, eller at han lånte penger til burger av skamiversets største, uløste mysterium, Julian Dahl.

Han får melding fra Penetrator-Chris, som spør om Eva-råd. Jonas' ryggmargsrefleks er å avvise ham, under påskudd at PC ikke er bra nok for henne.

Vilde kommer bort og spør Mahdi om Eid-råd, noe han ikke kan bidra med, all den tid han er katolikk.

Jonas spør henne hva som er greia med Chris og Eva. Hun svarer at Eva kanskje er litt keen på ham, men at han ikke er keen på noe mer. Jonas nikker tankefullt. Gutta snakker om Chris, både at han er modig som i det hele tatt sender en sånn melding, og at han var en lojal og god støttespiller under den store Yakuza-beefen våren '16. Jonas sender en melding tilbake, med noen ordentlige råd. Ikke blomster, bare nachos og Fresh Prince.

Så inviterer han Emma med på festen på lørdag.

TIRDAG 10:57 – CHRIS

Mens Eva og Noora diskuterer tale til lørdag, leser Jente-Chris en melding fra Vilde. Hun ber om å låne tusen kroner, med påskudd om å kjøpe en topp som er på salg, og hun skylder allerede moren så mye penger.

Emma kommer bort og hører om de skal på festen, Jonas har nemlig invitert henne, og hun kjenner ingen andre enn dem. Eva blir mer befippet enn man kanskje kunne vente, men hun samler seg, og lover at de skal passe på hverandre.

Jente-Chris vet ikke hva hun skal svare Vilde, og siden det denne uken kan virke som om Julie Andem har planer om at vårt siste måltid før vi for evig forvises til en «Skam»-løs framtid skal inneholde absolutt hele menyen av det et fanhjerte måtte ønske seg, oppsøker hun Doktor Skrulle for råd. Som vanlig klarer legen, via en deprimerende digresjon om mennesker på gamlehjem og deres svinnende vennekrets, og anklager om løgn, å ende opp med å si noe ganske fornuftig likevel.

Chris prøver å unnskylde seg med at hun er konfliktsky, før Skrulle slenger tilbake at «Alle. Synes. Det er. Ubehagelig. Med konflikt!»

«Ja, det er en tiss på skrivebordet. Voks opp, a.» Foto: NRK
«Ja, det er en tiss på skrivebordet. Voks opp, a.» Foto: NRK Vis mer

«Jeg synes du skal være veldig forsiktig, jeg, med de sannhetene som du forteller til deg selv, om deg selv. Det som du beskriver nå, det ser ikke jeg. Vet du hva jeg ser? Jeg ser en jente, jeg, som er mer enn nok en god venninne. Jeg ser en jente som prater med venninna si, og jeg ser en jente som ELSKER konflikt.»

Alle konfliktelskeres ansikt utad. Foto: NRK
Alle konfliktelskeres ansikt utad. Foto: NRK Vis mer

Med nytt perspektiv og tro på egne evner går Chris ut av kontoret. Skolens eksentriske orakel har nok en gang gitt ungdommen akkurat det puffet de trenger for å komme seg ut i livet og ordne opp i sine egne problemer, i stedet for å løse dem for dem.

LITT SENERE, PÅ INTERNETT

Chris sender melding til Vilde og sier at hun «visper» over penger med en gang. Ingen spørsmål stilles, hun aksepterer Vildes hvite løgn, men slenger på et hjerte og skriver at hun er glad i henne.

Samme kveld skriver hun en melding til Eva og roser henne for det hun sa til Emma tidligere i dag. Eva er glad for å høre det, hun hadde egentlig tenkt at det var kleint. Så forteller hun at hun og Jonas hooka forrige uke (eller «hooka-hooka», som hun sier, bare for å understreke), og vi får forklaringen på de mystiske meldingene på mandag. Hun har dårlig samvittighet for Chris, selv om hun ikke aner hvor hun har ham, og selv om hun synes hans forsøk på å komme med blomster er mer flaue enn romantiske. Chris, den nye fredens apostel, kommer med et lite forslag til perspektivendring: «Jeg ser ikke en føkkboy, jeg. Jeg ser en gutt som alltid vil henge med deg.»

ONSDAG 13:13 – EVEN

Så er årets helligste dag for alle skampa-lumpaer endelig her. For på denne dag, den 21. juni, klokken 21:21, ble den ene halvparten av naturkraften Evak født. Så via meldinger klokken 12:12, og et klipp kl 13:13, er det naturligvis teamets andre halvpart, Even, vi skal følge nå.

Han sitter på benken og venter, og sender stressede meldinger til de andre, mikrokontrollerende spørsmål om de har nok sennep, øl, og i det hele tatt. Han beklager maset, men det er viktig for ham at dette blir perfekt. Han vil så gjerne gi noe tilbake for alt Isak har gjort for ham.

Isak kommer. De spretter en halvliter, skåler. Even spør om han har funnet en film han har lagt ut på Youtube til ham. Det er en skattejakt, både for Isak og for de mest ihuga internettdetektivene der ute.

«Det var en som sa at den flate greia under føttene våre er den delen av benken man faktisk skal sitte på! Har du hørt noe så dumt?» Foto: NRK
«Det var en som sa at den flate greia under føttene våre er den delen av benken man faktisk skal sitte på! Har du hørt noe så dumt?» Foto: NRK Vis mer

De kliner et saftig bursdagsklin, og får et tilrop far en forbipasserende. «Skaff dere et rom a, fags.»

Isak reiser bust, og vil gå i strupen på ham. Even tar tak i kinnene på Isak, ser ham dypt i øynene, og roer ham. «Det går bra.»

De trenger ikke ta denne kampen. De har venner som venter på dem, de går i parken, og drikker pils. Isak er kanskje klippen i Evens liv, men Even er det samme tilbake, der han, for å si det med Stein Mehren, holder Isaks hode i sine hender, «slik allting holder og blir holdt av noe annet enn seg selv.»

Foto: NRK
Foto: NRK Vis mer

SAMME KVELD, PÅ INTERNETT

Even får en melding fra Mikael. Youtube-kanalen til Yousef, Elias, Mikael og de andre har akkurat lagt ut sin ferskeste video, der Even er gjest. Vi ser at vennskapet de hadde på Elvebakken, før Even ble syk, er i ferd med å leges.

Leter du lenger ned på siden finner du også den siste videoen Yousef laget med dem før han reiste til Tyrkia. Tilfeldigvis er den spilt inn samtidig med at Sana ringte ham på fredag, og vi får et rørende innblikk i relasjonen mellom de to basketspillende svanene sett fra Yousefs perspektiv.

Sånn omtrent akkurat kl 21:21 finner Isak Youtube-overraskelsen fra Even. Det er en liten videomontasje av en kjærlighetserklæring, med tittel «Gutten som ikke klarte å holde pusten under vann». («Seinfeld»-entusiasten har lagt den ut som George Costanzas alter ego, Art Vandelay.) Den anbefales å sees i nærheten av et svømmebasseng eller badekar, for en annen ting som er praktisk med å være under vann er at ingen kan se tårene dine.

TORSDAG 14:07 – WILLIAM

Noora og William ligger på gresset på Bygdøy. Hun prøver å skrive på talen til lørdagen, mens han maser seg til oppmerksomheten hennes med et gresstrå. De kysser. William får en melding fra sin engelsktalende far, som lurer på når han kommer tilbake til London, om han har fortalt det til Noora. Han sier han ikke har sagt noe ennå.

«Jeg drømte at jeg var på masse sommerfester der ivrige, voksne damer ville ta bilde med meg, og at jeg var med i «Elven» på TV3, og at jeg plutselig fikk «skjegg» på haken.» Foto: NRK
«Jeg drømte at jeg var på masse sommerfester der ivrige, voksne damer ville ta bilde med meg, og at jeg var med i «Elven» på TV3, og at jeg plutselig fikk «skjegg» på haken.» Foto: NRK Vis mer

Noora ber om hjelp. Han ber henne fortelle litt om Sana, hun virker jo egentlig ganske badass. Mens hun stryker ham over håret, forteller hun at det bare er på overflaten, hun er egentlig mjuk som ei katte. Det var hun som første gang fikk Noora til å prøve å forstå William. Så uten henne hadde de ikke ligget her nå, i gresset ut mot havet, i hverandres armer.

Linn ringer og spør med fortvilet stemme om Noora kan kjøpe med dopapir på vei hjem, og når kommer hun hjem? Kanskje de kan se på «20 år med Espen Eckbo» sammen også?

Mens de snakker skriver William tilbake til faren. Han lyver og sier Noora ikke ville bli med tilbake til London, at hun trenger å være med vennene sine. Bange anelser om en uforbederlig William blir gjort til skamme når han også skriver at han trenger å være med henne.

Hun ber ham hjelpe henne med realfagsvinklingen hun planlegger til talen. Han foreslår at hun kan skrive om sommerfugleffekten, konseptet innenfor kaosteorien om at noe så lite som et sommerfuglvingeslag kan forplante seg, via en dominoeffekt, og gi så enorme ringvirkninger at det kan skape egne værsystemer.

ETTERPÅ, PÅ INTERNETT

William melder videre med sin far som vil at han skal dumpe Noora, det er flust av vakre fisk i havet. William forteller at han blir i Oslo, han har søkt jussen. Far, som formodentlig har på bucket-listen sin å bli en ond såpeopera-industrimagnat, forteller sønnen at han er «cut off».

«Whatever», svarer Jens Augus– jeg mener William.

Etterpå skriver han med Penetrator-Chris, som forteller en litt annen versjon av blomsterseansen med Eva. Hun syntes tydeligvis ikke det var flauere enn at hun inviterte ham med på festen på lørdag. William konfronterer ham litt om at han bare vil ha henne fordi hun ikke vil ha ham, men Chris prøver å insistere på at han er forelsket. Selv om han ikke helt vet hva det vil si.

FREDAG 19:31 – LINN OG ESKILD

For det som sannsynligvis er aller siste gang, er vi tilbake i Skam-kollektivet. Eskild holder seg for øynene, mens Linn kommer inn. Han har skaffet muslimske antrekk til dem begge, og jubler over hvor fin han synes Linn er i sjalet sitt. Linn på sin side er skeptisk, og vil ha den blå sommerkjolen, men Eskild sier at dette er muslimenes viktigste høytid, «det ække noe sånn hore og pimp-fest», så mannen i huset shamer og kommanderer i praksis kvinnen til å ha på seg hodeplagget (kremt), i et forsøk på vise respekt.

Men det er tydelig at noe annet plager Linn.

Hun gjorde alt hun kunne for å skjule det, men Eskild klarte likevel å se at Linns humør for en gangs skyld ikke var på topp. Foto: NRK
Hun gjorde alt hun kunne for å skjule det, men Eskild klarte likevel å se at Linns humør for en gangs skyld ikke var på topp. Foto: NRK Vis mer

«Tror du Noora kommer til å flytte fra oss?»

Hun pirker borti en frykt Eskild har kjent på også. Hun setter seg hos ham, og som en far som forteller at mamma ikke skal bo her lenger (eller all verdens «Skam»-fans som kjenner på samme frykt over å miste en av klippene i sitt liv de siste årene), minner han henne om at Noora må få lov å leve livet sitt.

«Selv om hun ikke alltid viser det, så er Noora veldig glad i oss, og vil at vi skal ha det bra. Og vi kommer til å ha det bra. Vet du hvorfor? Fordi vi har hverandre. Og jeg skal passe på deg. Og du skal passe på meg. Nå er det oss to mot verden.»

Nei, oops, nå siterte jeg visst ikke Eskild, men Julie Andems avskjedsbrev til seerne sine.

De omfavner hverandre. Eskild prøver å være sterk for Linn, men det er hans tårer som triller. «Oss to mot verden», gjentar Linn.

«Skal vi drikke Pepsi Max?» spør Eskild.

Linn nikker, mens Eskild kjærlig fjerner en buse fra nesen hennes.

LØRDAG 22:46 – ALLE

Solen går ned over Oslos tak og kirkespir. I en bakhage på Frogner er det dekket til fest. Det er ikke først og fremst muslimer, homofile, vestkantgutter, loser-jenter, pepsimax-stormtropper, foreldre og et par påheng som bryter fasten sammen og omgås, men Sana, Vilde, Noora, Chris, Eva, Elias, Mikael, Even, Isak, Jonas, Mahdi, Magnus, Jamilla, Eskild, Linn, herr og fru Bakkoush, William, Penetrator-Chris, Emma og mange andre som heller ikke trenger å reduseres til fellesnavn. Til og med fyren Sana kjøpte doruller av for å finansiere russebussen i sesong 1 har fått komme, om ikke annet så for å nøste opp den løse tråden der.

Alle viser seg fra sin beste side. Eskild og Linns velmente, men klønete forsøk på å vise respekt ved å drapere seg i «original antrekk» og donere to børek som vertinnegave, blir møtt med oppriktig smil og takknemlighet fra en festkledt Sana.

Foto: NRK
Foto: NRK Vis mer

Evak mater hverandre, mens Evens fortid omsider får være en del av deres nåtid og framtid. De liker maten så godt at de planlegger en kulinarisk reise til Marokko.

William og Noora prøver å snike seg unna for å øve på å produsere avkom, da Eskild skyver Linn foran seg for å gi sin støtte og velsignelse til at Noora flytter inn med William. Men hun har ingen planer om å flytte, og Eskild og Linns gledesrus over å bli valgt «foran» William eskalerer videre til noen kanskje i overkant håpefulle griller i Eskilds hode, trigget av hvor godt William lukter, og tanken på at han kanskje skal flytte inn hos dem.

Isak overrasker Sana med at han fikk en sekser på biologieksamen, og hun sliter litt med å tro det, så han innrømmer like greit at han fikk fem likevel, han bare turte ikke si det.

Vilde setter seg ned med Chris, og i en ladet pause etter litt bonding over den gode maten, klarer Chris omsider å gå konflikten i møte, og si at hun er her for Vilde, at de kan snakke om vanskelige ting.

«Vet du hvorfor du er min aller beste venn?» svarer Vilde. «Det er fordi at uansett hvor dårlig dag jeg har, så finner du en måte å få meg til å le på.»

Tårene renner hos begge jentene. Av og til hjelper det å bare late som man har det bra, men det er også viktig å ha noen å snakke med, kommer de fram til sammen. Hun har det, forteller hun, og titter bort på Magnus.

Han mimer «går det bra?» tilbake fra der han sitter med gutta.

Foto: NRK
Foto: NRK Vis mer

Sara og Ingrid står med Jamilla og venninnene og lærer ting om ramadan og nye kulturer, mens Penetrator-Chris viser overraskende selvbeherskelse ved å ikke påpeke at Eva har en gigantisk kjøttbollesauseflekk på kinnet. Han går for å finne sine egne kjøttboller, men finner i stedet en kjærlighet ved første blikk.

Passende nok for den unge Penetrator-Narcissus skjer det ved å møte øynene til det nærmeste han kommer sitt eget speilbilde denne kvelden, den sortkledde, kortklipte Emma.

Who wore it better? Foto: NRK
Who wore it better? Foto: NRK Vis mer

Sukk, la oss for hennes skyld håpe det er for realz denne gangen, og at hun ikke nok en gang skal bli en brikke i forvirrede tenåringsgutters vei til selverkjennelse.

Men dette gir selvfølgelig fritt leide for at Jonas og Eva kan møtes igjen, le over å begge ha blitt forlatt av daten sin, og Jonas kan bruke sauseflekken som unnskyldning for å stryke henne over kinnet.

Og vi vet jo alle hva kinnstryking fører til.

Sana får melding fra Yousef, som spør hvordan festen ble. Hun svarer med bilde av jentegjengen, han sender tilbake et bilde fra innsiden av domen i Hagia Sofia, den gigantiske østromerske kirken som senere ble moské, og som nå er et sekulært museum. Han lover å ta henne med dit en gang.

Jonas klirrer i glasset. Talestafettpinnen har blitt sendt rundt i hele kveld, og passende nok er det den samme som åpnet sesong 1 av «Skam» med en monolog, som får slutte ringen, og avslutte siste episode med det samme.

«Kjære Sana, denne talen er til deg», begynner han, før skjermen går i svart, mens stemmen hans fortsetter.

Foto: NRK
Foto: NRK Vis mer

---

Dette er det eneste klippet denne uken vi har sett noe til Sana. Og hun er knapt med i dette også. På overflaten virker det som om hovedpersonen denne sesongen ble forbigått i siste episode til fordel for oppnøsting av andre fan-favoritters tråder.

Men det blir å se altfor enkelt på hva det er «Skam» faktisk har gjort denne avslutningsuken.

Selv om mye av Sanas historie falt på plass ute på Sørenga, der hennes indre hvite svane triumferte over den svarte, om vi skal gå helt «Svanesjøen»/«Black Swan», her (og det skal vi jo), så hadde både hun og «Skam» ett siste ess i ermet denne uken.

Det skulle vise seg å være det sterkeste kortet av dem alle.

For der sesongen til nå har vist oss ringvirkningene av hat, mistro og fordommer, og hvordan de nærer på hverandre, har den siste episoden vist oss at dette også fungerer med motsatt fortegn. Som en sesongtrailer som spilles baklengs, kan også dette reverseres. De små, store blomsterfrøene av noen kjærlighetserklæringer Sana har sendt ut med vinden, har spredt seg, slått rot, og spiret. De har gitt menneskene rundt henne styrke til å sette sjøbein i hverdagen, til å bli den beste versjonen av seg selv, til å velge hvilke kamper som er verdt å kjempe, og hvilke man skal la bli, og vist hvor enkelt det er å gjøre verden til et litt bedre sted, selv bare via en liten tekstmelding, samme hvor fristende og lettvint det er å la være.

Flettverket har vokst seg større og større, og gitt tilbake til både den opprinnelige avsenderen og til alle andre.

Selv om den er blitt fortalt gjennom alle de andre, er det nettopp dette som er Sanas historie. Å gi oss disse perspektivskiftene er ikke billig fan-smisking, det er selve poenget, den uunngåelige kulminasjonen av denne sesongen, og serien i sin helhet. At det i tillegg er ønskedrømmen vår er bare en heldig bieffekt.

Dette var alltid det det handlet om.

«Skam» har siden dag én vist oss hvordan alt henger sammen, at menneskelige relasjoner er et skjørt økosystem, og det ikke skal mye til før det vippes i ubalanse.

Men så gjorde den noe mer.

For femten år siden gjorde «The Wire» seg til en av de mest monumentale tv-seriene noensinne ved å bytte fokus fra sesong til sesong, fra politi og narkolangere, til arbeiderklassen, fagforeninger, politikere, skolesystemet og media, og dermed bygge en utrolig rik mosaikk av komplekse årsakssammenhenger som ulikt noen annen serie klarte å diagnostisere det amerikanske samfunnets forgiftede indre.

«Game of Thrones» – og da tenker jeg først og fremst på bøkene – gjør noe tilsvarende i sin fiktive maktkamp, der hvert kapittel bærer navnet til den vi skal se verden gjennom øynene til. Resultatet blir først tydelig etter en stund: alle disse menneskene, samme hvor fæle de måtte være, er helten i sitt eget liv, de handler ut fra hva de tror er rett, de kjemper alle for å overleve.

Da «Skam» byttet synsvinkel i sesong 2 fikk vi se skolegården med nye briller. Den tilsynelatende perfekte jenta Noora hadde sine egne ting å stri med. Og slik fortsatte det. Antagonister i den enes historie ble helter i den andres. Endimensjonale karakterer fikk nye lag og grunner til å handle slik de gjorde. «Skam» nektet å la oss glemme at alle disse figurene i hovedpersonenes periferi også bar sitt eget drama, sine tragedier og triumfer. Et smil er ikke alltid et smil, et knyttneveslag skyldes ikke alltid det man tror, og hat oppstår ikke ut av ingenting.

Og nå, den siste uken, utvidet «Skam» nettet sitt enda litt mer. En slags miniversjon av hele serien, fortalt svimlende effektivt via en serie klipp som er mer for enkeltstående kortfilmer å regne.

Hm, sammenlignet jeg akkurat «Skam» med «The Wire» og «Game of Thrones»? Ja, jeg gjorde visst det. (Og før du himler øynene ut av ledd: dette er ikke en kvalitetsmessig sammenligning, men en fortellerteknisk.)

Har du lagt merke til at det over disse fire sesongene har vært en del gjentagende mønstre i historiefortellingen, tematikk og formspråk? Gledesløse brødskalker på internett kaller ofte sånt for slapp historiefortelling, klisjé, eller kreativ tørke.

Der jeg kommer fra kalles det «kunstnerisk visjon».

Så hva er «Skams» kunstneriske visjon?

På slutten av sesong 1 av «True Detective» (OBS: harmløse spoilere på vei) står to skadeskutte menn utenfor et sykehus og titter opp på nattehimmelen. Den ene mimrer tilbake til barndommen i Alaska, da han så opp på stjernehimmelen og diktet opp historier, og forteller om noe han har innsett mens han har ligget på sykehuset:

«I tell you, I've been up in that room looking out those windows every night here, and just thinking...It's just one story. The oldest. Light versus dark.»

«Well, I know we ain't in Alaska, but it appears to me that the dark has a lot more territory», svarer den andre.

«Yeah, you're right about that.»

Og her er vi ved sakens kjerne. For forteller du én historie, sier ikke den så altfor mye mer utover seg selv.

Forteller du én til ser man plutselig begge historiene i lys av hverandre.

Forteller du et flettverk av historier, og viser, for eksempel ved gjentagende mønstre i historiefortelling, tematikk og formspråk, hvor mange likheter de har med en gang man fjerner den ytre staffasjen, blir de alle knyttet sammen via talløse treffpunkter. De forteller oss noe, ikke bare om sine egne historier, men om historier i seg selv.

At én historie aldri er nok til å gi oss hele bildet.

Det betyr ikke bare at vi kan se ting utenfra vårt eget perspektiv, og få en innsikt vi for alltid er nektet i den virkelige verden, fordi vi er uløselig festet til vårt eget utgangspunkt, vår egen synvinkel.

Det betyr også at vi er nødt til å være forsiktige med hvilke historier vi lytter til. For historiene vi tror på, danner grunnlaget for verdensbildet vårt. Og selv om én enkelt historie aldri vil kunne bære hele sannheten, så vil vi, jo flere historier vi legger oppå hverandre og sporer det underliggende, evige mønsteret til, komme et skritt nærmere.

At alt er samme historie.

«Light versus dark». Lys mot mørke.

Kampen i oss selv mellom våre indre demoner og «the better angels of our nature». Valgene vi tar, som sender oss i den ene eller den andre retningen. Som gjør om vi ser på konflikt som enten en kamp som skal vinnes, eller en måte å få verden videre på, en tese og en antitese som skal gå opp i en høyere syntese. Valg som til syvende og sist er våre egne, men som det har alt i verden å si om man blir hjulpet til å ta av andre menneskeøyer som holder hverandres hode i sine hender, som tenner et lys i mørket og strekker ut en hånd, i stedet for å brenne broer. For mennesker trenger mennesker.

De to detektivene utenfor sykehuset i «True Detective» er i ferd med å ta farvel. En av dem har fått en åpenbaring. Han har sett seg selv og verden utenfra, og prøver å formidle sin endring i perspektiv. Han tar tak i det den andre sa om at mørket er så mye større enn lyset.

«You know, you're looking at it wrong, the sky thing.»

«How's that?»

«Well once, there was only dark», sier han mens han ser opp på den stjerneklare natten.

«If you ask me, the light's winning.»

---

Jonas gjør ferdig talen sin. Han snakker om en dypt urettferdig og kaotisk verden, en verden der det er mye lettere å henfalle til sine mørke sider enn å tro på det gode i mennesket. Bilder farer forbi. Gamle klipp fra serien. Mobilbilder. Kjærlighet. I de siste bildene er vi ikke lenger inni serien, vi har beveget oss ut, og ser på en filmet skjerm, plutselig ute i den virkelige verden. Vår verden.

Vi ser nettkommentarer, noen hatske, men de fleste fulle av kjærlighet. Fans på internett, som har knyttet bånd på tvers av alle grenser, som fortsetter å spre skam-ske hjerter til alle hjørner av verden, som har valgt sitt eget perspektiv: de velger ikke å se en mørk himmel, men en verden opplyst av stjerner.

«Hat sprer seg», leser Jonas.

«Men det gjør heldigvis kjærlighet og.»

Her stopper det. I denne idylliske hagen på Frogner stanser tiden. Som insekter fanget i rav vil gjestene aldri få nye historier å fortelle. Alle til stede vil for evig være frosset som den beste versjonen av seg selv, for alltid unge, uten sjanse til å falle, føkke opp og reise seg igjen.

Vi er ikke like heldige, men til gjengjeld er vi ikke dømt til å gjenta våre historier. Vi kan skrive nye. Og det er opp til oss hva slags historier det er.

«Skam» har gjort sitt.

Nå er det vår tur.

---

FERDIG: Skuespillerne fra «Skam» uttrykker hva de føler nå som «Skam»-eventyret straks er over. Video: Henriette Eilertsen / Marie Røssland Vis mer
DETTE SKJEDDE I KULISSENE: Ulrikke Falck og Henrik Holm fra «SKAM» avslører hva som skjedde i TV-seriens kulisser. Video: Henriette Eilertsen / Marie Røssland / Foto: Skjermdump / NRK Vis mer

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

Sesong 3:

Sesong 4: