Finansbransjens paradokser

FINANSKRISEN: Norge er mye bedre rustet mot finanskrisen enn andre land. Særlig i en sammenlikning med USA kan en fremheve:

ansvarlig budsjettpolitikk, som har bygd opp store reserver

en sterkere stat og bedre reguleringer av finansmarkedets virkemåte

sterkere motkrefter mot usunne avlønningsformer i næringslivet

aksjemarkedet og kommersielle interesser har mindre dominerende innflytelse over økonomi og politikk

Det som også skiller oss fra USA er den mye større tryggheten i arbeidsmarkedet. Vi har bra trygder, oppsigelsesvern og sentrale forhandlinger som sikrer sykelønn, feriepenger og at lønna ikke kan presses i bunn av den enkelte arbeidsgiver.

Finansbransjens og investorers krav til myndighetene i den aktuelle situasjon impliserer mange paradokser. Og de kan vise seg å være bedre bedriftsøkonomi fra deres perspektiv enn det er god samfunnsøkonomi.

Hegnar og andre som ellers er så kritiske til subsidier og statlig eie fisker nå nokså uhemmet i statskassa.

Lettvintheten i økonomisk politikk ble demonstrert i fellesbudskapet med Spetalen i beste sendetid denne uka : «Staten kan som den enkleste ting av verden gi vidtgående garantier». Den langsiktige verdien av slike garantier kan vise seg å tilsvare milliarder i subsidium. Ikke fordi garantiene blir effektive i denne omgang, men fordi bankene etter hvert vil bli mer risikosøkende og inspireres til å tilby investorene økt rente.

Det er forståelig og legitimt å kjempe for egne interesser, men kanskje er det ikke av så stor verdi som råd til myndighetene og informasjon til folk. Likevel kan Hegnar som fast innslag i «Redaksjon En» fremme sine egne økonomiske interesser i rollen som «ekspert» enten det dreier seg om arvedisposisjoner, formueskatt eller makroøkonomi.

Det er også verdt å merke seg at disse rådgiverne er blant de fremste motstandere av den måten vi organiserer økonomien på i Norge, jfr mine innledende avsnitt. Deres syn er bedre imøtekommet i USA og Storbritannia; som ikke helt tilfeldig er de landene hvor krisa er størst. Det har aldri vært noen god ide å la pyromanene få fremtredende stillinger i brannvesenet.

Uttalelsene fra Jan Tore Sanner og Victor Norman illustrerer også hvor ettergivende høyresiden generelt lett blir for kapitalkreftenes krav. En glemmer at stor slepphendthet fra myndighetene kan være det som nettopp bidrar til kriser i markedene. Det er også en slående kontrast til hvor restriktive høyresiden er når vanlige arbeidstakere ber om medvirkning fra staten.

Når det er sagt: Myndighetene bør gjøre mye mer. Men man bør konsentrere seg om renter og lån og ikke dele ut milde gaver til de som får tigge rett hjem i sofakroken til folk.