Fine lyriske pasninger

Lars Saabye Christensens lune «Pasninger», en diktsamling fundert på sommerens snart glemte verdensmesterskap, er verdt å gå til sengs med.

Mens hans kolleger med ulike utgangspunkt og blandet hell har VM-rapportert i tykke bøker, nøyer Saabye Christensen seg med noen dikt som rekker utover en stakket mesterskapsstund.

Noen har sommerens VM som tema, andre handler rett og slett om fotball.

Som i diktet «Linjemannen»:

...«men finest er det imidlertid/når dommeren må løpe helt bort til/linjemannen/for å konferere med ham/om en stygg episode»....«da står den andre linjemannen/alene på sin side/med flagget ned/og nakken bøyd/og stirrer på sin butte mage, sine blanke knær/og spinkle legger//linjemannen er ofte ensom/han har en lang og smal arbeidsplass. »

Eller i «Antall mål»:

«det er egentlig pussig/å tenke på/at unge menn som tjener mer enn/presidenter, statsoverhoder, poeter/og meglere og har det som sin/arbeidsoppgave å skåre mål//så ofte bommer//de fleste skuddene/går jo utenfor.»

Tenk om landslagsspillerne traff like godt med sine pasninger som Lars Saabye Christensen. Da hadde vi ennå feiret VM-suksessen.