Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fingeravtrykk med fortelling

- Det er et velvalgt grep å bruke fingeravtrykket som symbol for menneskerettighetene. Dette har alle til felles, samtidig som vi hver og en besitter vårt unike avtrykk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Slik formulerte kulturminister Valgerd Svarstad Haugland seg, da hun statsråd-debuterte som åpningstaler for en internasjonal grafikkutstilling over menneskerettighetene i Regjeringskvartalet.

Dette grafiske prosjektet ble initiert av Human Rights Trust i Sør-Afrika, og mappa med de 30 trykkene skal nå vandre til norske skoler i Riksutstillingers regi. De utvalgte kunstnerne fikk hver sin artikkel fra det 53 år gamle charteret, som de fleste land har underskrevet uten at det etterleves i samme omfang.

  • At Sør-Afrika - nasjonen med sin sannhetskommisjon rettet mot fortidas overgrep - er arnested for et slikt prosjekt, sier mye om den prosessen som har foregått i dette landet etter Nelson Mandelas modige utstaking av forsoningens vei etter at rasiststatens tid var forbi.

Når initiativtakerne har vendt seg til kunstnere fra land utenfor Europa og USA, velger man ikke bare bort kontinenter med et langvarig hegemoni på det globale kunstkartet. Disse utøverne, med begrenset adgang til kunstens internasjonale kanaler, synes også å ha et ubegrenset tilfang av erfaringer når det gjelder menneskerettighetene, i motsetning til dem som settes i fokus av vestlige øyne.

  • Fingeravtrykket har også en sterk symbolverdi som

analfabetismens tegn, og peker på retten til utdanning i å lese og skrive. Det står faktisk svart på hvitt i menneskerettighetenes artikkel 26 at «Alle har rett til undervisning». Noe vi betrakter som en selvfølge her til lands, men som så langt ifra har gyldighet utenfor den rike del av verden. Hvor også friheten fra fattigdom - som omhandles i den 25. artikkelen - blir høyst ulikt fordelt.

  • Alfabetisering kan stå som et nøkkelord til utstillingen, og her handler det ikke om visuell pekefinger-pedagogikk.

Leser man seg inn i ordene som former fingeravtrykkets mønster i iranske Jaleh Gitiforoz' silketrykk, oppstår et sammensatt bilde av forholdet mellom islam og artikkel 12. Santiago Pol fra Venezuela setter bokstavelig talt fingeren på ordlyden om den forpliktende friheten i artikkel 29, mens sudanske Hasa'an Ali Ahmed viser via fingrenes avtrykk at tap av ytringsfrihet tærer på menneskets identitet.

Hele Norges coronakart