KNURRER: Han med fingeren knyter ansiktet som en neve, pannen legger seg i folder, han skyver fram underkjeven og blotter undertennene. Så knurrer han, med mye luft, lavt, men høyt nok til at alle rundt ham må høre det: «Fuckin? nigger», skriver Knut Nærum. Illustrasjon: Flu Hartberg
KNURRER: Han med fingeren knyter ansiktet som en neve, pannen legger seg i folder, han skyver fram underkjeven og blotter undertennene. Så knurrer han, med mye luft, lavt, men høyt nok til at alle rundt ham må høre det: «Fuckin? nigger», skriver Knut Nærum. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Fingermannen

Jeg er kanskje ikke i stand til å stå opp mot rasister, men du verden som jeg kan tenke over det i ettertid.

Meninger

Han nikker i takt til en musikk som bare han kan høre. Han har ikke hodetelefoner eller øreplugger. Pupillene er som pepperkorn, ansiktet dratt, skjegget pistrete. Han går i svart baseball-lue, grå allværsjakke, kamuflasjebukser og joggesko som har vært ute en vinterdag. I hånden holder han en grønn og hvit butikkbærepose med noe tungt i. Jeg gjetter at det er øl. Piller og øl, tenker jeg. Jeg har fordommer. Det er sånn jeg orienterer meg i verden, ved å bygge på tidlige erfaringer og sannsynlighet. Han står midt imot trikkedøra, jeg sitter noen seter bortenfor. Så skjer det, like før holdeplassen hvor jeg skal av. Han gir fingeren til et menneske vi kjører forbi, jeg ser ikke vedkommende. Han med fingeren knyter ansiktet som en neve, pannen legger seg i folder, han skyver fram underkjeven og blotter undertennene. Så knurrer han, med mye luft, lavt, men høyt nok til at alle rundt ham må høre det: «Fuckin’ nigger».

Jeg påberoper meg ikke retten til å skjermes for ytringer jeg syns er ubehagelige, men dette er noe annet. Dette er ikke et innlegg i den nødvendige debatten om asyl og innvandring og hvordan disse tingene best kan legges opp og gjennomføres.

Dette var reinspikka rasisme i en form som ikke noe norsk politisk parti vil støtte, som ingen norsk politiker vil uttrykke forståelse for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg vet ikke hvorfor han sier det.

La oss gå ut fra at fingermannen så en mørkhudet person utenfor trikken. (Og la oss overse at han bruker et fremmedspråk til å uttrykke sitt hat til det han oppfatter som fremmed.) Han kan ikke ha sagt det for at denne personen skulle få vite hva en forbipasserende trikkepassasjer mener om ham.

Om han så hadde ropt, ville mennesket på fortauet ikke ha hørt det. Fotgjengeren kunne ha sett den hevede langfingeren idet trikken skramlet forbi, men det skjer sjelden at fotgjengere i bynære strøk holder øye med trikker og busser i tilfelle noen av passasjerene vil kommunisere med dem. Det er mer sannsynlig at utbruddet var ment for noen på trikken. Dette åpner for flere muligheter:

a) Fingermannen kan ha ønsket støtte fra medpassasjerene. Kanskje at andre skulle ha kommet med liknende meldinger. For eksempel: «Ja, det er forferdelig hvor mørkhudede enkelte går rundt og er.» Eller «Du har så evig rett, min ubarberte venn! Vi kan ikke fortsette å la mørkhudede få lov til å oppholde seg her i landet og kanskje belaste sosialbudsjettet på bekostning av våre egne blandingsmisbrukere.»

b) Fingermannen regnet med at han var i mindretall og kanskje alene om slike meldinger, men følte likevel behov for å si fra om at han hadde fått øye på en mørkhudet person og mener det er en menneskerett å slippe. Bare sånn at vi andre skulle vite hvor vi hadde ham.

c) Det var en instinktiv reaksjon, et rasistisk tic, en slags hudfargebetinget Tourettes. Fingermannen må simpelthen si noe rasistisk hver gang han ser mørkhudede mennesker, på samme måte som folk sier au når de slår seg.

d) Det var en provokasjon, for å se om noen av med passasjerene ville ta ordet og fortelle at sånn oppfører man seg ikke på et offentlig sted. Og hvis ingen gjorde det, ville Fingermannen ha erobret en del av det offentlige rommet for rasismen.

Hvis det siste er tilfelle, vant Fingermannen. Kanskje vurderte vi medpassasjerer ham alle som utilregnelig, som om utbruddet var noe ukontrollerbart, slik en hund bjeffer. Kanskje tenkte noen, som jeg, at denne mannen trolig er rusa og utilregnelig, kanskje farlig, men utvilsomt aggressiv og urimelig. Som sagt, jeg har fordommer.

Jeg sa ingenting, men skulle selvfølgelig ønske at noen andre hadde gjort det. Min unnskyldning er at jeg vil unngå å havne i klammerier med aggressive og berusede mennesker, særlig når de er langt yngre enn meg og det trolig skal lite til for at situasjonen skal eskalere til knuffing og i verste fall slåssing. Jeg har ikke slåss på tjue år. Når jeg tenker meg godt om: Ikke før det heller. Dessuten var det like før jeg skulle av, og jeg hadde ikke tid til å innlate meg på en diskusjon som kunne trekke ut.

Dermed ble det han hadde sagt hengende i lufta i trikkevogna, slik en bæsj kan flyte i midten av et basseng mens alle badende håper at noen andre snart kommer med en pose, og ingen regner med at den skyldige selv kan eller vil ordne opp. Det må ha vært en hund, tenker man da. Ingen med motstående tommel bæsjer i bassenget. Det er usikkert om denne mannen hadde blitt noe mindre rasistisk innstilt om noen hadde sagt for eksempel «Hei! Du! Oppfør deg som folk!» Det er mer sannsynlig at han, neste gang han var sammen med andre rasister, ville ha sagt noe sånt som «Sånn er det altså blitt, nå kan man ikke engang knurre «fuckin’ nigger» på trikken uten å bli bedt om å holde kjeft.» Jeg skulle ønske at noen hadde gitt ham en anledning til å si det. Jeg håper det fins antirasister som er mindre redd for å få seg en på snuten enn det jeg er. Så lenge vi lar rasistene uimotsagt ta opp plass i det offentlige rommet, så lenge vi ser en annen vei, tror de at det de står for er akseptabelt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook