Fink

Tjuvradd!

CD: Hvordan skal man tolke britiske Fink, en James-Blunt-møter-José-Gonzáles-crooner med kred, chillout-tendenser og Mastercard-reklamelåt? Som en søtslitt singer-songwriter som endelig har funnet ut hvordan man utnytter kommerskreftenes gylne muligheter, eller en middelmådig sutrepus med beinflaks? Hadde det ikke vært for at han stjeler som en ravn, kunne man la seg forlede til å tro det første. «Distance and Time» er en helt ålreit gutt-og-gitar-plate med en tvist: Tidligere Lamb-knotteskruer Andy Barlow har lagt en småpulserende rytmehinne rundt hver låt. Likevel havner det fullstendig i skyggen av Finks naskerier. På «Get Your Share» har han stjålet tonen i Princes «Sign ’O’ The Times», men synger den som om han var Layne Staley i Alice in Chains. Ellers nasker han seg gjennom Blur, Bonnie «Prince» Billy og Thom Yorke. For en slask!