Finland - en utkant i forkant

DEN SPANSKE

sosiologen Manuell Castells har sammen med sin finske kollega Pekka Himanen analysert Finlands satsing på IT. De mener at finnene har en alternativ modell til Silicon Valley - like dynamisk som den amerikanske. Det er nettverksmodellen som også viderefører den nordiske velferdsstaten.

Manuell Castells er først og fremst kjent for å ha unnfanget begrepet «informasjonalisme», som han mener er grunnlaget for informasjonssamfunnet. De menneskelige aktiviteter er basert på informasjonsteknologi, organisert i informasjonsnettverk og sentrert om informasjonsbehandling. Samfunn med ulike tekniske, kulturelle og økonomiske forutsetninger kan nå tilnærmet samme teknologiske nivå. All utvikling har sin pris, men prisen betyr ikke nødvendigvis ensretting av kultur og sosial organisering.

Dette perspektivet anvender han og sin kollega på analysen av Finlands utvikling. Finland har utviklet en av verdens mest konkurransedyktige økonomier og ett av de mest avanserte informasjonssamfunn, men uten å gi avkall på velferdsstatens institusjoner og sosiale innhold. Hvordan har dette vært mulig? En av nøklene er at finnene har maktet å beholde sin kulturelle identitet på tross av den raske omformingen av samfunnet. Dette har gitt den finske stat den nødvendige legitimitet for å bygge informasjonssamfunnet. Viktige elementer i finsk kultur et fraværet av sosial urettferdighet, både i kulturelle og økonomiske sammenhenger. Finland er et forholdsvis egalitært samfunn. Verdifellesskapet er stort og er ikke vesentlig endret av utviklingen av informasjonssamfunnet.

EN VIKTIG ÅRSAK

til dette er at finnene ikke har vektlagt teknologien i seg selv, men anvendelsen av teknologien. De har bevisst oppsøkt områder hvor teknologien kan befeste og forsterke de dominerende verdier i det finske samfunnet: Utdanning, biblioteker, kompetanse på bruk av Internett, helse, sosiale formål - spesielt i forhold til eldre, og ikke minst nettverksbygging.

Hva betyr dette i praksis? Finnene har bevisst brukt informasjonsteknologien for både å effektivisere og å utvikle velferdssamfunnet. Castells/Himanen påpeker bl.a. fagbevegelsens sterke stilling som forutsetning for utviklingen. Den sosiale trygghet som arbeidslovgivningen gir, har gjort finnene mer endrings- og risikovillige enn innbyggerne i mange andre samfunn. Dermed har den finske økonomien fått en dynamikk som mangler i f.eks. Tyskland.

En forutsetning for denne utviklingen er imidlertid at informasjonssamfunnet er i stand til å skape det nødvendige finansielle grunnlag for velferdsstaten. Verdiskapningen i informasjonssamfunnet må vokse raskere enn kostnadene. Her har Finland lykkes, sier Castells/Himanen. Nokia har hatt en viktig rolle, men kanskje ikke så viktig som vi kan forledes til å tro. Castells/Himanen er svært opptatt av det store antall små og store finske informasjonsbedrifter som arbeider sammen i nettverk, både sammen med og utenfor Nokia-sfæren. De kaller det for «The Mobile Valley», dvs. IT-bedrifter som arbeider sammen uten hensyn til deres geografiske beliggenhet. Nokia, som greide å endre seg fra å være en kriserammet industribedrift som laget gummistøvler og TVer, til å bli en ledende informasjonsbedrift, skapte et marked for innovative IT-gründere.

CASTELLS/himanen

påpeker at innovativ organisasjonsutvikling (som nettverk) kan være like viktig som produkt-innovasjon. Fleksibilitet og kunnskapsdeling er sentrale elementer i denne modellen.

Hvordan gikk finnene fram? Viktige forutsetninger var at de skiftende regjeringer delte en felles visjon om at Finland skulle bli et informasjonssamfunn på egne premisser, og at staten skulle spille en aktiv rolle i utviklingen. Strategien konsentrerte seg om velferdsstatens verdier og mål: Verdiene skulle realiseres ved hjelp av teknologien.

STATEN MÅTTE

imidlertid også sørge for at betydelige økonomiske midler støttet opp om visjonene. Det statlige virkemiddelapparatet, inkludert forskningsstøtte, ble en kanskje avgjørende forutsetning for det som skjedde. Det finske forskningsrådet fikk nesten fordoblet sitt budsjett i de tidlige 90-årene. Da lå Finland tilsynelatende med brukket rygg på grunn av sammenbruddet hos sin viktige handelspartner, Sovjetunionen. Lokalforvaltningens rolle var også en del av denne strategien. Kommunene ble aktivt oppmuntret til å delta i omformingen av det finske samfunnet gjennom bruk av informasjonsteknologi. Det gjaldt såvel utvikling av lokaldemokratiet som næringsutvikling og distriktsutbygging.

Strategien omfattet videre Finlands integrasjon i den globale økonomien både med hensyn til finansiering og produksjon. Finland ble en node i det globale nettverk av innovasjon. Og innovasjon er den endelige kilde til produktivitetsvekst. Forfatterne er opptatt av den finske hacker-kulturen som forutsetning for innovasjon. En hacker er en person som er ekstremt opptatt av å realisere sine teknologiske drømmer (ikke nødvendigvis for å bli rik).

ET EKSEMPEL

er Torvalds Linus, skaperen av operativsystemet Linux som utfordrer Microsofts hegemoni. Men ingen enkelt finsk hacker er i stand til alene å utfordre gigantene. Igjen er nettverksarbeidet blitt oppskrift på suksess.

Iverksettelsen av den finske strategien kombinerte en form for aktiv statlig styring med avvikling av gammeldags statlig regulering. Styringen skjedde bl.a. gjennom ulike fora av eksperter som utviklet ideer for det finske informasjonssamfunnet. En blanding av statlige og private finansieringskilder sørget for at de beste ideene ble realisert. Avviklingen av gammeldagse reguleringer og privatisering sørget for et næringsvennlig klima for de nye virksomheter innen informasjonsteknologi.

Castells/Himanen mener at andre land kan lære mye av de finske erfaringene. De fremhever først og fremst at utvikling av et velferdssamfunn ikke er i strid med utvikling av informasjonssamfunnet. Velferdssamfunn betinger et forholdsvis høyt skattenivå. Informasjonssamfunnet kan gi den verdiskapning som gjør dette både økonomisk mulig og politisk akseptabelt.

Videre: Staten må spille en dominerende rolle i utviklingen av informasjonssamfunnet - både mht å være visjonær og tilrettelegger. Insentiver og strategisk planlegging har vært den finske stats supplement til markedet.

FINLAND

har i løpet av et drøyt halvt århundre gått fra å være et lutfattig borgerkrigsherjet bondesamfunn til å bli verdens ledende innen informasjonsteknologi. Finland har realisert den forrige Bondevikregjeringens visjon for Norge: En utkant i forkant. Mens Norge raser nedover på de fleste indikatorer for IT-utvikling. Kanskje også vi kunne lære noe av Finland?