FINSK SORG: To ble drept og sju ble skadd i et knivangrep i Turku 19. august. Finland har en lang «tradisjon» med politisk vold, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
FINSK SORG: To ble drept og sju ble skadd i et knivangrep i Turku 19. august. Finland har en lang «tradisjon» med politisk vold, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Terror

Finland balanserer på en knivsegg

Asylretten må forsvares, men av samme grunn må også avslagsretten respekteres.

Meninger

Mens Spania nok en gang blir rystet av et terrorangrep – ett av mange som er motivert av ulike ideologier – rykker også Finland inn i rekken av land som utsettes for voldsom og voldelig terror.

Pontus Kyander
Pontus Kyander Vis mer

Akkurat som Spania er ikke Finland helt fremmed for terror. Heller ikke for massemord utført av unge menn som av ulike personlige grunner velger å ta med seg så mange som mulig i det som best kan beskrives som utvidet selvmord. I fjor ble en ung mann sparket i hjel av høyreradikale på åpen gate i Helsingfors, et terrorangrep så godt som noe annet. Skoleskytinger har Finland sett flere av.

Knivmordene og angrepene som ble utført av en ung marokkaner i Åbo nylig overlapper mønstrene både i den politiske gatevolden og i skoleskyternes desperate eksistensielle nødrop. Nei, det er ikke synd på massemordere, radikaliserte islamister eller høyreekstremister, eller noen annen form for ekstremisme som er motivert til å bruke fysisk vold for å tvinge inn sitt standpunkt med blod i rammen av et fungerende demokrati, eller med en varebil meie ned hvem som helst for å skape kaos og frykt. Det er disse enkelte personenes sårbarhet og ynkelighet som gjør dem til mordere. De er patetiske og tragiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det bør nevnes at Finland har en lang «tradisjon» med politisk vold. Den har vært motivert av nasjonalisme under frigjøringen fra Russland (som Eugen Schaumans attentat på den russiske generalguvernøren Bobrikov i 1904). Gjensidige blodige overgrep var legio under borgerkrigen i 1918, mishandling og kidnappinger av liberale og venstreorienterte forekom under hele mellomkrigstiden, og mordet på den liberale innenriksministeren Heikki Ritavuori i 1922 var grunnleggende et angrep på en politikk som ville forene en hardt splittet nasjon.

Hvis man ser på 1900-tallet som helhet, er Finland et land med store konflikter som er blitt skjult under en overflate av økende fattigdom i århundrets senere halvdel og under Nokia-årenes framgang. I dag er Finland i krise, og konfliktene blir synligere. Noen motsetninger er helt innbilte, men likevel ikke bare symbolske. Herunder tilhører en nyfødt fremmedfiendtlighet.

Akkurat som i Sverige, og i store deler av verden for øvrig, skjer det en radikalisering. Ikke bare blant innvandrere og asylsøkere som sliter sosialt eller mentalt, men også i form av en nyfødt nasjonalisme og fascisme. At det historisk finnes en tilbøyelighet til vold også på venstresiden, skal ikke benektes, men i Finland har den ennå ikke gjort seg synlig på nytt.

At en ung flyktning som (antakelig helt riktig) nektes asylrett, påberoper seg religion for å hugge ned småbarnsmødre og andre flanører, er sjokkerende, men bare i den forstand at volden kommer fra en som ikke tilhører noen majoritet i det gjeldende landet. Det gir de fremmedfiendtlige impulsene kraft, om enn ikke argument. For Finlands grenser er allerede så godt som stengt, mottakelsen av flyktninger er minimal sett i forhold til skandinaviske og europeiske dimensjoner.

Asylretten må forsvares, men av samme grunn må også avslagsretten respekteres. Det er volden vi må beskytte oss mot, alle typer radikalisering, enhver bevegelse som argumenterer for at politiske og samfunnsmessige problemer bør møtes med kniv eller jernrør. Vi kan som medborgere bare stå opp for et medmenneskelig samhold med fredelige midler og gjennomtenkte argumenter. Vi inngår ikke kompromisser med vold, heller ikke med dem som mener å ha blitt «provosert». Hvis vi begynner å tro at vold best besvares med motvold, eller at vår humanitet best beskyttes med inhumanitet mot andre – da har vi allerede tapt striden om det åpne samholdet.

Oversatt av Andrea Aurdal