Finn Kalvik

Noen høydepunkter og mye traust på ujevn plate.

CD: 35 år etter «Finne meg sjæl» virker det som om Finn Kalvik har gjort akkurat det. Hans 16. album er sommerlett og slentrende, men en ujevn musikalsk hilsen fra en mann som gjør opp status og sier seg fornøyd med livet. Men best er Kalvik når han i «Svalestup» «ser livet i øynene» og gir av seg selv, i et bittert oppgjør med et tilbakelagt «såkalt ekteskap». Jeg veit ikke helt hva det vil si å «leve i et svalestup», men her, og i «Nattmannen» (inspirert av Lars Saabye Christensens roman «Halvbroren») og «Ord for ord» får han til noe jeg savner på mange andre låter.

Det ville være dumt å kreve av Kalvik at han skal legge om stilen totalt, men han kunne gjerne utfordret mer. Litt for ofte blir dette albumet traust både tekstlig og musikalsk, og viser som «Nære deg» og «Elsket av vinden» skjemmes dessuten av lettvinte tekstklisjeer.