Finn Kalvik

Fine tekster, svak produksjon.

CD:. 36 år etter at han første gang satte toner til dikt av Inger Hagerup og André Bjerke, er det kanskje naturlig for «den siste trubadur» å finne tilbake til sine røtter. Og det er ikke noe å si på tekstmaterialet, for å si det sånn, Hagerups «Til smerten» og Bjerkes «Holger trubadurs vise» og «Oslohøst» er små genistreker som fortjener tonefølge – og som behandles med respekt. Pent er det, men hvorfor må lydbildet låte nesten klin likt som på trubadurenes storhetstid på 70-tallet? I «Byen» fornemmer vi riktignok små spor av Benny Anderssons Kalvik-produksjoner fra slutten av tiåret, men det hadde ikke gjort noe om 36 års musikalsk utvikling kunne avspeiles også i Kalviks musikk anno 2007 – uten at noen forventer at han skal bli hiphoper eller rocker. Det er greit å reise rundt med gitar, bass og trommer/perk., men på plate kan det bli litt fattig.