Finner ikke helt fokus

Godt om kvinnegenerasjoner og søskenpsykologi, men boka skjemmes av en svært rotete komposisjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Solveig Aareskjold er ingen mainstream-forfatter. Hun er en av våre få kvinnelige essayister, hun skriver nynorsk, og når hun nå skal skildre unge moderne kvinner med kjærlighetsproblemer, så befinner vi oss ikke på kafé eller ved telefonen, men midt på bondelandet, blant kyr og syltetøy og bunadsølv.

«Englefangst» er en roman om tre generasjoner kvinner som alle er bundet av den hermetiserte slektsstrukturen i bondesamfunnet.

Aller best her er likevel skildringen av søskenpsykologien i den yngste generasjonen: Den «perfekte», men kjedelige og småskjennende storesøsteren hvis pliktfølelse gjør henne bitter.

Den mellomste som har vært på feltarbeid på en stillehavsøy, men som, når hun kommer hjem igjen, reduseres til den klumpete og mislykkede mellomsøsteren. Og endelig den yngste, «guttejenta» som er elsket av alle og som, så vidt jeg forstår, har en slags hovedrolle i romanen.

Gode observasjoner

Mennene her har en tendens til brutalitet. Men Aareskjold moraliserer ikke over faren som slår den offeraktige moren helseløs. Heller ikke over den nærmest dyriske, sanselige hareskårmannen som har det med å miste besinnelsen. For også de er fanget i en strukturell ufrihet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer