TAR FERIE: Narvestad har aldri vært på feire - før nå. Underholdningsserien «Narvestad tar ferie» har premiere på NRK1 lørdag 11. november kl. 20.55. Video: NRK Vis mer Vis mer

Finner landets mest ikoniske driftsleder sitt fellesskap til slutt?

Litt mye Narvestad i trygg, ny humorserie.

Robert Stoltenbergs figurer fra Tertitten Borettslag har for lengst blitt norsk allemannseie. Han har en imponerende evne til å gå inn i vidt forskjellige personligheter, og gjøre dem både særegne og lett gjenkjennelige på en gang.

« Narvestad tar ferie »

4
Forutsigbar start, men det tar seg opp i tredje episode.

Beskrivelse

Humorserie

Premieredato

Lørdag 11.11 kl 20.55

Kanal

NRK1

Driftsleder Roy Narvestad er stjerneeksempelet: Steil og pertentlig og lett irritabel, men rørende opptatt av å utføre sin plikt, til beste for et fellesskap han ikke riktig klarer å bli en ordentlig del av. De fleste kjenner en som ligner ham, men den rutete skjorta, skinnvesten og den pistrete hestehalen har blitt et nesten ikonisk varemerke for karakteren.

Nå har han fått sin egen serie i primetime på NRK. Narvestad skal på ferie for første gang på 30 år, og reiser like godt til seks ulike destinasjoner, på like mange episoder. Sammenhengen er litt vanskelig å få øye på, men serien etteraper dokudrama-sjangeren. Dermed spiller den på reiseprogrammer av typen «se verden på en ny måte, gjennom øynene til særing». Karl Pilkingtons «An Idiot Abroad» er et eksempel. For Narvestads del lukter det kulturkrasj på samlebånd, og en uendelig liste med nye ting å irritere seg over.

Litt forutsigbar

Å være «helt Narvestad» har nærmest blitt et begrep. Det viser at han er en populær figur, med gjenkjennelige egenskaper. Faren er selvsagt at han blir en sjablong, en type mer enn en hel person. Det er mindre farlig når han er én av flere, enn i en serie der han er den bærende karakteren. I «Narvestad tar ferie» er han til de grader i sentrum, all komikken handler om hvordan han reagerer i ulike situasjoner – og litt hvordan andre reagerer på ham. Men vet vi ikke det allerede, nå som vi kjenner ham så godt?

Serien byr ikke på store overraskelser, særlig ikke i første episode, der han drar til København. Selvsagt blir det tur til borettslaget uten regler (Christiania), selvsagt blir han lurt til å spise hasjkake, selvsagt må han innom tivoli, og selvsagt mistolker han den kvinnelige husverten han leier rom hos via Airbnb.

Fordommer

Deler av serien virker rett og slett litt lettvint. De skarpe replikkene han strør om seg med i «Borettslaget», er det færre av her, iallfall i de to første episodene. Pinlighetshumoren blir aldri ubehagelig, men holder seg trygg, familievennlig og litt friksjonsløs. Best blir det når han (og gjennom ham, mange nordmenn) får satt fordommene sine på prøve. Som da han besøker en turistfelle av en masailandsby i Kenya, og føler seg lurt da han oppdager at de bruker nettbrett og går på skolen: Underforstått, de er ikke så primitive som de skulle vært. Og da han ender opp hos et homofilt par i Berlin i tredje episode, blir humoren hvassere.

På kanten-replikkene hagler, og et høydepunkt er når han besøker en driftslederkollega og på stotrende tysk ber om å få se «der grosse Führer», og mener sentralfyren i bygget.

Berlin-episoden har også en tydeligere historie enn de foregående. Den handler om ensomhet. Narvestad er en sår figur, som blir portrettert med varme av Stoltenberg. Enda så mye og mange han har noe å utsette på, så hinter serien om et usagt mål med reisene: Han velger sosiale boformer, og drømmer innerst inne om nye vennskap og kanskje til og med kjærlighet. La oss håpe Narvestad finner sitt fellesskap til slutt.

  • Anmeldelsen er basert på de tre første av seks episoder