Finner snarveien fra Rolling Stones til Darkthrone

Unik rockhistorisk blanding fra Kvelertak.

Foto: Frode Granum Stang
Foto: Frode Granum Stang Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| ALBUM: Du skal ha bodd under en stein det siste året om du ikke har fått med deg den massive hypen rundt Stavangerbandet Kvelertak.

Så heftig har omtalen vært at enkelte har begynt å skrike «sell-out» lenge før bandet har solgt en eneste plate.

Slik går det ofte når et undergrunnsband utviser et over gjennomsnittet høyt ambisjonsnivå for musikkgjerningen sin. Og da får man bare la dem som vil få skrike seg hes.

Etter at «Kvelertak» har unnagjort de første etappene, er det neppe noen som bryr seg om hylekoret likevel.

I alle fall ikke Kvelertak selv og brorparten av de som møtes på deres vei.

Musikken viktigst Det er godt dokumentert at de har fått hjelp fra kyndige hender i ferdigstillingen av debutalbumet.

Kurt Ballou fra Converge har skrudd seg frem til en distinkt og velsmurt produksjon hvor de lekre riffene får boltre seg med godt armslag, mens Baroness-sjef John Dyer Baizley har laget spektakulær coverkunst.

Men, det er nå en gang slik at musikken er det viktigste. Garnityren er da med på å aksentuere den gode smakssammensetningen som finnes fra før.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer