Finnmarks innside

«Stella Polaris» er et billeddikt om Finnmark - liv og død, drøm og virkelighet.

• Se forsmak på Stella Polaris og lei den direkte på nett gjennom Filmonline

15. plass, norske filmer: «Stella Polaris» Knut Erik Jensen, 1993:

Knut Erik Jensen var best kjent som dokumentarist da han spillefilmdebuterte i 1993 med «Stella Polaris». Denne filmen var et dristig og poetisk verk om tilstander og levevilkår i Finnmark gjennom 40 år, med utgangspunkt i Finnmarks skjebne under 2. verdenskrig.

«Stella Polaris» var dristig fordi den ikke var bygget på konvensjonelle fortellerstrukturer, den hadde ingen ren handling, men forholdt seg fritt til bevegelser i tid og rom.

Filmen hadde en klar kvinnelig hovedfigur, men hun var like mye en representant for et helt folk og en hel landsdel, som hun var et gjenkjennelig enkeltindivid.

I «Stella Polaris» er det enkelte menneskets skjebne et helt folks skjebne. «Stella Polaris» er et billeddikt om Finnmark; liv og død, drøm og virkelighet.

De elementene som gjør «Stella Polaris» til et sentralt filmpoetisk verk i moderne norsk filmhistorie, er sammensetningen av særpregede ekspressive filmatiske virkemidler. Svein Krøvels foto er majestetisk, Arne Nordheims musikk framkaller visjoner, og klipp og lyddesign gjør filmen til en utfordrende opplevelse som vokser fram til sitt crescendo mot slutten. I tillegg er filmen i hovedsak dialogløs, noe som gjør Anne Krigsvolls skuespillerprestasjon imponerende.

«Stella Polaris» er lekende i forhold til minnebilder og historie, men har også et åpenbart samtidsrelevant standpunkt. For i ei tid der Europa samles rundt et kontinentalt senter, forteller Knut Erik Jensen om det å leve i en av Europas ytterkanter. Et unikt kulturlandskap som trues av de utfordringer man står overfor for å kunne bevare alle kulturelle identiteter i det nye Europa.

Selve rommet, Finnmark, er tydelig, men tida er flytende. Handlingen fra 2.verdenskrig og fra dagens Finnmark henger sammen i en labyrintisk vev som til slutt blir grunnlaget for å forstå regionen og dets folk. Minnene om det som var, kobles mot forventningene til det som skal komme.

Alt er relativt, alt henger sammen og alt er virkelighet, kan det synes som om Jensen vil fortelle i sine filmer. Han bruker filmens språk til formidle minnene og forventningene med en poetisk presisjon som evner å skape både forvirring og ekstremt nærvær.

Knut Erik Jensen laget to spillefilmer til i løpet av 1990-tallet, «Brent av frost» og «Når mørket er forbi», som både tematisk og formmessig har likhetstrekk med «Stella Polaris». Han oppnådde også stor publikumssuksess med dokumentarfilmen «Heftig og begeistret».

I Jensens filmunivers finnes det bilder som mange gjerne vil trekke fram som hans egne konvensjoner: fiskeforedling, ramsalt hav og barsk ugjestmild natur, særegne figurer og bilder av fortidas traumer gjennom den tyske armés tilstedeværelse.

For mange kan den nordnorske filmskaperen oppleves som en rebell i sitt miljø, fordi han ikke alltid velger enkle løsninger. Men hans idé om å gå på innsida av mennesket, av folket og av landsdelen gjør alle hans filmer til varige eksistensielle uttrykk.

Knut Erik Jensens filmatiske verk har gjort han til en av Nord-Europas mest fremtredende personlige filmatiske stemmer.

• Se forsmak på Stella Polaris og lei den direkte på nett gjennom Filmonline

Parallelt med fagjuryens filmliste skal vi også lage en folkets liste. Vær med å nominere filmer fra de siste 25 årene, og vinn fine premier. Du kan nominere opp til 10 utenlandske og norske filmer. Filmene som får flest nominasjoner danner grunnlaget for en avstemning som starter 16. juli:

DRISTIG OG UTEN DIALOG: Fra «Stella Polaris».
<