Anmeldelse: Ondt Blod - «Natur»

Finnmarks råeste rockere er tilbake

Melodiøs villskap fra Ondt Blod.

Foto: Terje Arntsen
Foto: Terje Arntsen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

ALBUM: Det skal ikke legges skjul på at dette er en plate man har sett frem til. Finnmarkingene Ondt Blods debut, enkelt og greit kalt «Finnmark», er noe av det sprekeste som har vært laget i skjæringspunktet punk, rock og hardcore her til lands. I alle fall i nyere tid.

Den var akkurat sånn som gode punkplater skal være, 30 frådende minutter, proppet med iltre riff, konfronterende tekster og ungdommelig påståelighet. Hjertet utenpå bandskjorta og et brennende ønske om si noe viktig med rocken sin.

Så hvordan er «Natur» i forhold de markene debuten har pløyd opp? Først av alt er den - ikke overraskende - det mange gjerne vil betegne som en modnere plate. Låtene er mer fokusert, holdt i tømmene, om du vil. Øset er porsjonerer ut i doser og holdt tilbake i andre. Noen vil kanskje kalle «Natur» mer raffinert enn debuten?

Det er lagt spesielt vekt på at refrengene skal få mye luft under vingene. Gjengen har virkelig lagt seg i selen for å skrive noen potensielle hjerneklisterlinjer her. Det kan være et tveegget sverd. På den ene siden skal man ikke kimse av evnen til å levere gode melodier, men samtidig står man i fare for å ta luven av den råskapen som gjorde at «Finnmark» føltes som en sonisk knyttneve i hode og mage.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer