MODERNE MYTER: Den finske forfatteren Monika Fagerholm, bruker alt fra folkeviser til moderne myter i sine romaner. Foto: Lars Eivind Bones
MODERNE MYTER: Den finske forfatteren Monika Fagerholm, bruker alt fra folkeviser til moderne myter i sine romaner. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Finsk kultforfatter med sans for thrillere

Monika Fagerholm er blitt innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for tre romaner på rad.

Den finske forfatteren Monika Fagerholm (50) er en mørk og frodig kvinne, full av glød og entusiasme når hun snakker om sine egne bøker. Hun skriver mystiske fortellinger om død og skyld, historier som har gitt henne ry som en av de mest framtredende dikterne i Norden akkurat nå.

Fagerholm slo igjennom med romanen «Vidunderlige kvinner ved vann» i 1994. Hennes nyeste roman «Glitterscenen» (2009) er akkurat kommet på norsk.

- Jeg kaller den en thriller. Selv liker jeg å lese spenningsromaner og True Crime-bøker. «Glitterscenen» er en frittstående fortsettelse av den forrige romanen min, «Den amerikanske jenta», der ei ung jente ankommer et finsk småsted. Hun blir funnet død ved foten av en klippe, men hva skjedde egentlig? Det får du vite helt til slutt i «Glitterscenen».

Fagerholm kretser rundt gåter og hemmeligheter, mens hun hele tida beveger seg fra person til person, i en virvlende, poetisk prosastil og et språk som stadig endrer karakter.

- Vi har alle en rekke figurer inni oss. Som forfatter henter jeg dem fram i bevisstheten. Jeg har enkelte scener og bilder klart for meg når jeg jobber med en roman, men det meste av historien blir til mens jeg skriver. Visjonen er der, språket blir til mens du maner den fram. Ordene er fortellingens indre logikk. Jeg må finne melodien, tonen, rytmen, i språket. Å skrive har store likheter med å komponere.

- Hva slags musikk er du opptatt av?

- Når jeg skriver, må jeg ha stillhet. Ellers lytter jeg til alt fra punk og funk til Bob Dylan og country. Patsy Cline, Johnny Cash. Countryen har et melodrama i seg som gjør den til det voksne menneskets musikk. Det handler om mennesker som har levd.

- Bøkene dine kretser rundt motiver som kan minne om folkeviser?

- Vår tid er også full av myter og eventyr. Vi lever med fiksjoner på alle kanter, på film, i TV-serier, reklame, nyheter, politikk. Alt er fortellinger. Jeg ser ikke så mye på TV-serier, men er glad i film. Jeg elsker regissøren Douglas Sirk og hans melodramaer fra 1950-tallet. John Cassavetes, hans «Love Streams» er vidunderlig. Og David Lynch, «Twin Peaks» har jeg et sterkt forhold til.

- Hvordan jobber du?

- Sakte og møysommelig. Foruten mine første to bøker med noveller og tekster har jeg bare skrevet fire romaner.

Og jeg er 50 år! Skulle gjerne vært mer produktiv. «Den amerikanske jenta» og «Glitterscenen» tok meg 10 år å fullføre. Jeg skriver om igjen og om igjen, for å få språket til å bli fysisk og konkret. Jeg vil undersøke virkeligheten, ikke analysere den. Litteratur handler om nærhet. Jeg er åpen for at alt kan skje. Det er viktig å lete, ikke nødvendigvis å finne fram.

- Du skildrer alle slags mennesker, men oftest kvinner?

- Kvinner og jenter behandles ofte som psykoseksuelle fenomener i litteraturen. De eksisterer i kraft av sin seksualitet. Jeg vil løfte fram kvinnenes eksistensielle situasjon. Hvorfor er kvinner så sjelden helter i romaner? Også de slåss med livet og døden og alle de hemmelighetene som omgir oss.