EKSTREMSPORT: Å være statsminister er ekstremsport. Erna Solberg fant seg godt til rette i raftingbåten under åpningen av Ekstremsportveko i Voss i helga. Foto: NTB Scanpix
EKSTREMSPORT: Å være statsminister er ekstremsport. Erna Solberg fant seg godt til rette i raftingbåten under åpningen av Ekstremsportveko i Voss i helga. Foto: NTB ScanpixVis mer

Regjeringen Solberg:

Fint driv i overfloden

Regjeringens ubestridte sjef navigerer godt i vanskelig, men oversiktlig farvann, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Vi spoler 12 år tilbake i tid. Kjell Magne Bondeviks regjering har gått av. «Jern-Erna» har forlatt statsrådkontoret hvor hun har sittet som dyktig, men stri kommunalminister. Høyre har vært underlagt et sentrumsstyre under KrF-statsministeren, og i tillegg har Frp vokst seg faretruende store. Større enn Høyre. Solberg er utskjelt og nederlagsdømt. I dag spør alle om Arbeiderpartiets framtid, for drøye ti år siden var det enkelte som stilte samme spørsmål om Høyre.

Det er utgangspunktet for den politiske reisen Erna Solberg har gjort som partileder for Høyre. Nå har hun en suveren posisjon. Solberg oppnår til og med en slags «Kong Harald i boblejakke»-effekt når hun reiser rundt i landet. Et sympatisk og ujålete midtpunkt. Denne helga i front i raftebåten ned elva Vosso under åpningen av Ekstremsportveko.

Dagbladets lederavdeling publiserer i dag sin halvårlige vurdering av statsrådene, samtidig som statsministeren selv skal oppsummere perioden på sin sommerpressekonferanse i Statsministerboligen bak Slottet. Til tross for et dramatisk halvår, har Solberg både fått det lettere og kommet bedre ut av det enn da vi telte opp status til jul. Den gang kunne vi slå fast at valgresultatet hadde gitt henne et vanskeligere utgangspunkt. Hun trengte nå både KrF og Venstre for å få flertall i Stortinget, det holdt ikke med én av dem slik situasjonen var før valget i fjor høst. Dessuten ble regjeringen påført en rekke nederlag i Stortinget.

Det siste har til en viss grad også preget siste halvår, med begrensninger i adgang til innleie av arbeidskraft som det kanskje viktigste politiske nederlaget. Men med Venstre på plass i regjering er jobben med å sikre flertall enklere.

Da Sylvi Listhaug i mars nektet å beklage sitt Facebook-innlegg om Arbeiderpartiet og rikets sikkerhet, var regjeringen nær ved å rakne. Sluttresultatet ble likevel godt for Solberg og regjeringen. Med Listhaug ute av regjeringen, er hun på mange måter også ute av bildet. Hun får fortsatt stor, om ikke like massiv, oppmerksomhet for sine utspill. Likevel er hun ikke Solbergs problem. Statsministeren trenger ikke å ta avstand fra Listhaug like aktivt som tidligere. Hun kan ikke på samme måte anklages for å stå inne for retorikken - eller for å legitimere den.

Dessuten har det gjort det enklere for Venstre å sitte i regjering. Uten Listhaug i justisministerposten, kan Venstre stå opp om morgenen fri for angst og med hvilepuls. Dermed er også jobben til Erna Solberg blitt mer behagelig. Spennet og friksjonen i regjeringskollegiet er blitt mindre.

STATSMINISTEREN: Etter pressekonferansen med oppsummering om Ernas politiske halvår svarte statsministeren Dagbladet på spørsmål om regjeringssamarbeidet, gjengkriminaliteten i Oslo og innstramminger av pensjon. Video: Emilie Rydning/Dagbladet Vis mer

Gjennomsnittet av de siste meningsmålingene viser at Høyre snuser på 27 prosent oppslutning. Med en opposisjon som kaver, og ser ut til å fortsette med det i overskuelig framtid, har Erna Solberg en svært sterk posisjon i norsk politikk. Hun har i tillegg gjort seg bemerket på den internasjonale arenaen. På en kort uke tidligere denne måneden var hun først på besøk hos Theresa May i London for å diskutere bilaterale forhold og sikkerhetspolitikk, før hun reiste videre til Canada og G7 hvor hun som første norske statsminister var invitert som gjest. Lørdag holdt hun innlegg i Quebec for verdenslederne om hav-satsing. Mandag var hun tilbake på Høyres sentralstyremøte i Oslo, og møtte pressen for å dosere om den politiske situasjonen i Norge.

Det blir nesten for mye.

Det oppstår alltid en fare i en organisasjon hvor lederen blir for vellykket og dominerende. Etter en tid kan tomrommet bli vanskelig å fylle. Men også her har Solberg grunn til å smile. Høyre har vært gode på å sikre etterveksten. I statsrådskollegiet har hun flere potensielle etterfølgere, slik vi er inne på i karakterboka vår i dag. I tillegg er det flere dyktige som kommer bak. På Stortinget har de en rekke unge profiler som Henrik Asheim, Tina Bru, Stefan Heggelund - og ferske stjerneskudd som Mathilde Tybring-Gjedde.

Det snur fort i politikken. Listhaug-saken viste at tilsynelatende små feilltrinn kan utvikle seg til katastrofe. Den politiske dynamikken sørger for at saker vokser så lenge aktørene ikke bøyer av.

Det som vil bli utfordringen til høsten, er å håndtere det resultatet KrF måtte komme fram til. Om de vil søke tettere samarbeid med regjeringen, eller holde seg på avstand som nå. I tillegg vil Venstre snart måtte markere seg sterkere. De kan være i ferd med å gå i den SV-fella som Frp har gjort alt for å unngå. Venstre kan ikke gå stille i gangene hvis sperregrensen fortsetter å true, og det kan skape politiske konfrontasjoner mellom Frp og Venstre.

Men slik bildet ser ut i dag, er det lite som truer Erna Solbergs regjeringsprosjekt. Hun passerte i vår Kåre Willoch som den lengstsittende statsministeren fra Høyre, og det er ikke helt umulig at hun kan danke ut en rekord til. Partiet er i god rute mot et vellykket kommunevalg, og hun har foreløpig en svak utfordrer ved stortingsvalget i 2021. Vinner hun et styringsdyktig flertall da, og sitter et par år inn i perioden før hun gir stafettpinnen videre, kan hun passere hun Gro Harlem Brundtland som lengstsittende statsminister - nest etter Einar Gerhardsen.

Det skulle ikke forundre meg om de har regnet seg fram til datoen i Høyres hus.