GOD DEBUT: Marit Reiersgårds krimdebut beviser at hun er en forfatter som absolutt har noe å bidra med i sjangeren. Foto: Gyldendal/Rolf M. Aagaard
GOD DEBUT: Marit Reiersgårds krimdebut beviser at hun er en forfatter som absolutt har noe å bidra med i sjangeren. Foto: Gyldendal/Rolf M. AagaardVis mer

Fint om et tap som er umulig å bære

Marit Reiersgård interesser seg mer for ofrene enn for gjerningsmannen.

ANMELDELSE: De fleste krimforfattere interesserer seg mer for den forbrytelsen som begås i deres roman, enn for forbrytelsens ofre.

De er mer interessert i gjerningsmannen enn i dem han forgriper seg på, og sånn må det kanskje være, det er tross alt etterforskernes blikk som styrer de fleste krimromaner, ikke krisepersonellets.

Marit Reiersgårds debut skiller seg slik sett fra den gjennomsnittlige krim.

Fint om et tap som er umulig å bære

Det er vinter og tett snødrev når fem år gamle Oda forsvinner fra sitt hjem i Lier utenfor Drammen.

Reiersgård bruker mye plass på å skildre morens fortvilelse i dagene som følger, og det er i disse passasjene  «Stolpesnø» er på sitt beste.  

Røed og Jacobsen
Motoren i historien er riktignok politiets jakt på gjerningsmannen, hvor politiet er representert ved de to svært ulike etterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen. Hun en trinn og humørfylt alenemor, «rund som en kjøttfylt tortellini». Han en fåmælt rasjonalist med hestehale og strikking som hobby.

Sammen skal de forsøke å finne ut hva som skjedde med Oda, og etterforskningen bringer dem i kontakt med et lokalmiljø som stort sett består av helt alminnelige mennesker som sliter med å få endene til å møtes, både økonomisk, sosialt og amorøst. Og som, i hvert fall noen av dem, også har noe å skjule.

Fri for glamour
«Stolpesnø» er en stillferdig og langsom historie, helt fri for den typen glamour og action som preger mange av dagens krimromaner.

Reiersgård interesserer seg nok vel så mye for menneskene i romanen som hun interesserer seg for politietterforskningen, som lider litt under mangel på fremdrift, uten at det svekker inntrykket av en forfatter som helt klart har noe å bidra med i sjangeren.