LONGYEARBYEN (Dagbladet): Mange på Svalbard har virkelig grunn til å få «the blues» nå, denne ubehagelige følelsen av nedstemthet og tristhet som kommer for eksempel når dama stikker eller når jobben ryker.

Det siste er blitt et høyktuelt tema som angår mange på øya langt mot nord. Masseoppsigelser ved nøkkelbedriften Store Norske Spitsbergen Kulkompani truer med å ødelegge idyllen.

Kull er en klimaversting, og prisen på «det svarte gullet» har stupt. Mange må forlate jobb og dermed også venner eller skolekamerater på øya, og næringslivet vil miste deler av kundemassen.

Selv om mange gruvearbeidere reiser til fastlandet i friperiodene, svir det når så mange må gå — 100 høsten 2014 og 150 ny nå. Noen av dem har jobbet i gruva i en mannsalder og nærmer seg pensjonsalderen. Hvor skal de gå når det nå - etter planen - innføres driftshvile ved Store Norske? Bare om lag 50 personer vil bli igjen i Svea for å vedlikholde maskinparken og sørge for at utstyret ikke forfaller.

Gruve 7 i Longyearbyen skal øke produksjonen, men kan bare gi jobb til 20.

Svalbardianerne har ikke gitt opp håpet om at regjeringen vil strekke ut ei hånd. I mellomtida setter bluesen ord på følelsene.