Fire filmer om syndig sommer

De norske kinopremierene kommer gledelig tett om dagen: Fire kvinnelige regissører står bak hvert sitt bidrag til denne filmiske novellesamlingen, kalt «Syndig sommer» - deres eneste fellesnevner er årstida.

Fellestittelen kan jo velvillig leses som en hilsen til gamle Sigurd Hoel og en noe annen tid. På sitt beste åpner disse filmene døra iallfall på gløtt for det «uutsigelige», sånt som ligger bortenfor det dagklart realistiske og åpenbare, egenskaper vi gjerne tillegger - og krever av - den skrevne novellen. Men svært ofte beveger filmmakerne seg på det svært jevne, i all deres ellers sikre gjennomføring.

Enkelt

Det fineste «novellistiske» anslaget opplevde undertegnede i den første av novellekvartetten, Tove Cecilie Sverdrups «Eremittkrepsen»: Enkelt, uten å overbelaste prosjektet, fortelles det om en ni-ti år gammel jentes opplevelse av foreldrenes hatefulle krangel inne i sommerstua, noe hun prøver å stenge ute mens hun leker med en eremittkreps. Her finner intensjon og uttrykk hverandre på slående vis. Ulmende impulser styrer mye av jenteflokkens atferd på badestranda i Ellen Landes «Bare en lek» (etter en novelle av Merethe Lindstrøm) da de finner en halvt bevisstløs mann som kanskje/kanskje ikke har ligget og kikket på dem.

Miniroman

Nærmest en miniroman kommer Nina F. Grünfeld i «Stikk i hjertet», hvor et ektepar i krise hjemsøkes av en hendelse som snur deres perspektiver ganske kraftig. Mens Anne Berit Vestbys «Sommermorgen» heller mot groteskeriet i sin muntre skildring av epilogen til en lang natts fest.

Noen av disse fire regissørene kommer vi trolig til å møte også i spillefilmsammenheng. Her er en anledning til å stifte et tidlig bekjentskap med noe av det som opptar dem.