Fiskarlagets holdninger

NORGES

Fiskarlags fremste talsmann Reidar Nilsens usmakelige raljering over en Dagblad-journalist 23.09.2004, forbauser oss ikke. Det er dessverre ingen forsnakkelse, men en god beskrivelse for holdninger som florerer i hans laug. De fleste utenfra som «blander seg» i debatten får gjennomgå. Det eksklusive gubbeveldet tåler ingen innblanding. Når fiskarlags-folk fra talerstolen uttaler om fylkesordføreren i Finnmark: «det er sikkert mye ho Helga Pedersen kan brukes til, men fiskeri-politikk kan ho ikke brukes til». Eller når det på årsmøtet til Norges Fiskarkvinnelag uttales at «fiskerne må kunne ofre ei flaske konjakk og melde kjærringa inn i fiskarkvinnelaget», så gir det kanskje en pekepinn?

I VÅRE MØTER

med Nilsen har det vært nokså tydelig at han ikke evner å ta en overordnet debatt om de store linjene for kystens og Norges framtid, der de kollossale verdiene fiskeressurssene representerer står helt sentralt. Vi har så vidt kommet oss etter et rystende «Brennpunkt» der det avdekkes rovvfiske tilsvarende hele den norske torskekvoten. Grådige enkeltpersoner og rederier skor seg på en ressurs som tilhører det norske folk i fellesskap. En ressurs, som sammen med oljefondet skal sikre pensjon og velstand for kommende generasjoner. Samtidig knuses lønnsomme kystbåter til pinneved fordi det ikke er «plass til alle» - forstå det den som kan. Nilsens usaklige ballespark er til å smile av og vitner om at næringa kanskje bør vurdere en «best før» dato? Mon tro om det er slik stolte, norske fiskere ønsker å bli representert? Vi spisser stiletthælene, smiler pent og gjør oss klar til debatt på et nivå som er alle verdig.