Debatt: Oppdrettsnæringen

Fiskebæsj-skam?

Dessverre er mye av debatten om havbruk preget av stillestående skyttergravskrig. Argumentene er ofte forenklinger av komplekse sammenhenger i havet.

FAKTABASERT: Miljøpåvirkning fra havbruk er et populært tema, men det er viktig at debatten skjer på bakgrunn av fakta, ikke forenklinger som legger grunnlag for mytedannelse, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
FAKTABASERT: Miljøpåvirkning fra havbruk er et populært tema, men det er viktig at debatten skjer på bakgrunn av fakta, ikke forenklinger som legger grunnlag for mytedannelse, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer
Meninger

MDGs fiskeripolitiske talsperson Toine Sannes mener Norge bør ha fiskebæsjskam. Hun skriver at det slippes ut 500.000 tonn kloakk årlig fra oppdrettsnæringen, tilsvarende som fra 20 millioner mennesker. Dette høres unektelig mye ut, men det er viktig å bruke litt sunn fornuft når en leser slike uttalelser. Spesielt i valgkamptider.

Tidligere i sommer har vi hørt at vi skal skamme oss for å fly og spise kjøtt. Skal vi nå også skamme oss for at fiskene bæsjer i havet? Det er viktig å sette ting i perspektiv før en begynner å skamme seg.

Så hvorfor er ikke havforskere, forvaltning og stortingsflertallet spesielt bekymret over det som MDG roper så høyt om? Sover de i timen? Neppe. En god forklaring finner vi i Stortingsmeldingen om bærekraftig vekst i havbruk. Der står det «Utslipp fra havbruk består hovedsakelig av stoffer som er en naturlig del av økosystemet i havet, slik som næringssalter og organisk materiale.».

Sannes er kanskje ikke klar over det, men alle dyr i havet bæsjer. Det finnes svært store mengder dyr i havet, alt fra raudåte til hvalen. Mengden liv i våre havområder er enormt! Det blir mye bæsj! Heldigvis er havet rigget slikt at det håndterer dette godt. Fiskebæsj løses delvis opp i vannmassene og spises (æsj!) av alger. De fleste alger er ikke skadelige, men tvert imot grunnlaget for de rike fiskeressursene ved våre breddegrader. Noe havner på bunnen og spises (æsj igjen!) av bunndyr. Ikke minst er det er rikt med mikroorganismer. Det finnes en milliard bakterier per liter sjøvann, og de har en svært viktig rolle i havets kloakksystem.

Kysten og havet har en stor bæreevne når det gjelder fiskebæsj. Problemene oppstår når dette hopes opp og fører til endringer i økosystemet. Det gjorde det i oppdrettsnæringens spede barndom på 70- og 80-tallet, da en kunne finne store lag med slam under merdene.

For å unngå dette innførte politikerne et system hvor havbunnen under oppdrettsanleggene overvåkes. Det tas prøver av bunnsedimentene. Hvis fiskebæsj og fôrrester hoper seg opp under oppdrettsanleggene, og fører til biologiske eller kjemiske endringer, kan Fiskeridirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling fatte vedtak om brakklegging inntil lokalitetens miljøtilstand blir god. I dag kommer ca. 1,5 prosent av oppdrettslokalitetene i denne kategorien . Dette tallet står i sterkt kontrast til MDGs uttalelser.

Dessverre er mye av debatten om havbruk preget av skyttergravskrig som ikke beveger seg videre. Argumentene er ofte forenklinger av komplekse sammenhenger i havet. Det er forsket mye på miljøpåvirkning fra havbruk de siste tiåra. Det kan være en fordel å gå gjennom denne forskningen grundig før en gjør forenklinger som Sannes gjør. Miljøpåvirkning fra havbruk er et populært tema, men det er viktig at debatten skjer på bakgrunn av fakta, ikke forenklinger som legger grunnlag for mytedannelse. Det er verken miljøorganisasjoner eller oppdrettsnæring tjent med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.