MÅ TAS ALVORLIG: «Vi har ikke et ønske om å ta knekken på en næring eller nappe god mat fra folks middagsbord, men vi har et oppriktig ønske om at næringen skal ta disse spørsmålene på alvor», skriver kronikkforfatterne, som står bak restauranten Maaemo som har to Michelinstjerner.
MÅ TAS ALVORLIG: «Vi har ikke et ønske om å ta knekken på en næring eller nappe god mat fra folks middagsbord, men vi har et oppriktig ønske om at næringen skal ta disse spørsmålene på alvor», skriver kronikkforfatterne, som står bak restauranten Maaemo som har to Michelinstjerner.Vis mer

Fiskefakta, ikke følelser

Det er veldig tabloid av Norges sjømatråd å argumentere med at vi burde la vanlige folk i fred, fordi de ikke har råd til å spise maten vi serverer.

Børge Grønbech, Markedsdirektør i Norges sjømatråd, hevder 12. februar at vi baserer våre standpunkt på følelser og ikke fakta. Og at vi tråkker på folk flest. Når vi tar et standpunkt til kvaliteten på oppdrettslaks så handler dette om langt mer enn smak og subjektiv vurdering. Når vi måler kvalitet på et produkt ser vi også på hvordan en råvare blir produsert, om den produseres på en bærekraftig måte, og selvfølgelig om sluttresultatet er et produkt som vi mener det er sunt for oss å spise.

La oss begynne med smaken. Hovedproblemet med oppdrettslaksen er en unaturlig høy fettkonsentrasjon og fettsammensetning. Det skyldes fôret som blir gitt og mangel på naturlig bevegelsesmønster og motstand. Det gir en slapp og feit fisk. Dette setter preg på smaken.

Man blir selvfølgelig også hva man spiser, og når laksen som er et naturlig rovdyr tvinges til å spise mais, soya og andre vegetabilske produkter så endrer dette også smaken. Det er en viktig grunn til at du ikke finner den norske oppdrettslaksen på vår restaurant.

Hvert år rømmer flere oppdrettslaks enn den samlede mengden gyteklare villaks. Det er liten tvil om at manglende sikring av dagens oppdrettsanlegg truer den ekte laksen og dens fantastiske egenskaper. Dette er i verste fall en utvikling som ikke er reversibel. Utslipp fra norske oppdrettsanlegg går urenset rett i sjøen, og tilsvarer nå utslippene fra nær to ganger Norges befolkning. Dette fører til gjengrodde havbunner hvor alt annet liv forsvinner.

Oppdrettsfisken spiser mer fisk enn alle nordmenn til sammen. Og vi har ikke nok fisk her hjemme til å fôre dem, så vi reiser jorda rundt og støvsuger andres hav for deres fisk. Når vi vet at to tredjedeler av verdens fiskebestander er fullt beskattet, eller overbeskattet, kan man jo stille seg spørsmål om hvor bærekraftig det er at vi nordmenn skal ta en enda større andel av verdens fisk for å tjene enda mer penger.

Først frakter vi fisk fra alle verdens hjørner inn til Norge, og så frakter vi enorme mengder soya og mais halve kloden rundt og inn i en liten fjordarm i Norge. Og når vi har slaktet laksen sender vi den på fly verden rundt med fiskeriministeren på slep som selger. Dette har ingenting med bærekraftig forvaltning å gjøre - og det er en faktor som bør regnes inn i kvalitetsbegrepet.

Når vi anbefales å spise oppdrettslaks tre ganger i uken av Norges Sjømatråd, er det i det minste betenkelig at flere forskingsrapporter nå peker på så store mengder miljøgifter i oppdrettslaksen, at den kan være både kreftframkallende og hormonforstyrrende. Og forsøk på mus som fikk en diett bestående av oppdrettslaks førte til dobling av risikoen for å utvikle overvekt og diabetes 2. Vi kan selvfølgelig ikke konkludere med at oppdrettslaks er farlig, men vi kan med trygghet si at det ikke er snobbete å anbefale et mer variert kosthold enn 50 prosent oppdrettsfisk.

Så hvorfor involverer vi oss i denne problematikken? Det er definitivt ikke et forsøk på snobberi, og det er veldig tabloid av Grønbech å argumentere med at vi burde la vanlig folk i fred, fordi de ikke har råd til å spise maten vi serverer.

Vi mener at vi som fagpersoner har et ansvar for å mene noe om utviklingen av norsk matvareindustri og matkultur. For oss har bærekraft, etikk og miljø også en smak. Vår oppfordring er ikke snobbete, men ganske enkel - spis fisk i sesong!

Og da blir det ikke bare mer bærekraftig og sunnere - men det blir også billigere. Kjøper du en overpriset Salma oppdrettslaks må du ut med 200 kroner per kilo, mens torsk i sesong koster 69 kroner per kilo, makrell 30 kroner per kilo. Eller en smaksrik sei til 39 kroner per kilo. Vi har ikke et ønske om å ta knekken på en næring eller nappe god mat fra folks middagsbord, men vi har et oppriktig ønske om at næringen skal ta disse spørsmålene på alvor.

Vi vet at teknologien er til stede for å gjøre dette langt bedre - men det har selvfølgelig en pris. En pris vi mener næringen skal ta og ikke neste generasjon.

Følg oss på Twitter