SKRYTEBILDE: Artikkelforfatteren har landet en ørret i Trysilelva. Det var aldri aktuelt å slippe den ut igjen.SW
SKRYTEBILDE: Artikkelforfatteren har landet en ørret i Trysilelva. Det var aldri aktuelt å slippe den ut igjen.SWVis mer

Fiskepolitiet kommer

Det finnes knapt fredeligere mennesker enn sportsfiskere som meiter etter karpe. Men nå er det kroken på døra. De er innhentet av lov og etikk.

Kommentar

Det var bladet Jakt & Fiske som ba Mattilsynet om en avklaring av gjenutsetting av fisk, «spesifikt innenfor meitedisplinene». Dette er et fiske som foregår etter karpe, og formålet er nesten alltid å slippe fisken ut igjen. De fleste karpeartene i Norge blir ikke brukt som mat. Men det plager ikke fiskerne som ofte må vente i timevis i campingstolene før de får byttet på kroken. Slikt fiske er vanlig nedover i Europa, men i Norge ligger det langt unna laksefiske i status. Det gir meiterne blanke i. De har det godt i sin verden.

Skal de beholde den freden må de begynne å spise fangsten. Mattilsynet er krystallklar i sin uttalelse: «Rendyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske, for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven». Men ikke helt. Mattilsynet legger til at det er politisk bestemt at begrenset fang og slipp av laks og ørret er tillatt.

Det er her det blir politisk og etisk interessant. Lovens lange arm rammer de stillfarne meitefiskerne, men beskytter de langt mektigere interessene i laksefisket. For laks handler om grunneiere, om distriktspolitikk, om turisme og velstående fiskere. Det er næring. Og fordi bestandene av villaks er i tilbakegang, blir det mer og mer vanlig å sette ut fisken igjen etter at den er landet. Gjerne også målt, veiet og fotografert.

For ikke å snakke om oppdrettsindustrien. Hvordan blir den kontrollert av Mattilsynet? Oppdrett er jo omfattet av loven. Likevel stryker rundt 20 prosent av all oppdrettslaks med på grunn av lusebehandling, sykdommer, håndtering osv. Ifølge Veterinærinstituttet døde 53 millioner fisk innenfor oppdrett i både 2016 og 2017.

Karpe fanges gjerne med flytende brød, men det er selvsagt en krok på innsiden. Fra den krokspissen springer en debatt om fiskets etikk som kan få store konsekvenser. I Norge skal fritidsfisket være forankret i prinsippet om høsting av overskuddet i naturen, der fangsten samtidig er en verdifull matressurs. Dette prinsippet går foran fiske som ren rekreasjon. Loven legger til grunn at fangsten gir fisken påkjenninger, den blir stresset og kan få skader. Dyrevernorganisasjonene mener fisken føler smerte og at dette støttes av nyere forskning, men her er det stor vitenskapelighet uenighet.

For fritidsfiskere bør det uansett være naturlig å forsvare høstingsprinsippet og begrense fang og slipp. Det har også et videre perspektiv. Både oppdretts- og fiskerinæringen vil bli stilt overfor strengere krav når det gjelder dyrevelferd og miljø – både fra myndigheter og forbrukere. Vi må ta godt vare på havets ressurser. De er de viktigste Norge har. I det perspektivet haster det ikke med å opprette Karpepolitiet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.