DEBATT

Fiskere på Gaza blir skutt på og får sine båter konfiskert

Likevel får ingen høre om dem.

Antallet fiskere i Gaza sunket fra omtrent 10 000 til nærmere 3 000, skriver Espen Goffeng. Foto: Mahmoud Ibrahim
Antallet fiskere i Gaza sunket fra omtrent 10 000 til nærmere 3 000, skriver Espen Goffeng. Foto: Mahmoud Ibrahim Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Over hele verden og til alle tider har folk slått seg ned ved kysten. Tilgang til en kyststripe har representert frihet til å forflytte seg og til å utforske verden bortenfor sine grenser. Havet har representert føde, rikdom og handel, og har vært en integrert del av kulturer og nasjonale selvbilder. Hva var vel norsk historie uten den norske sjømann, det «gjennombarkede folkeferd»? For oss som for andre, har havet utenfor kysten vært et symbol på frihet og selvråderett. Nå har Ship to Gaza Norway, i samarbeid med aktivister fra mange andre land, forsøkt å videreføre disse ideene.

For befolkningen på Gaza og deres fiskere gjelder nemlig helt andre regler. Langt fra å være en kilde til frihet og forflytning er havet en kraftig påminnelse om en fengselsliknende tilværelse under okkupasjon. Langt fra å være en kilde til føde og handel er kysten og de som patruljerer den et symbol på manglende selvråderett og drømmer om en fremtid. Den usynlige grensen som Gaza`s fiskere skal stenges inne bak skal ifølge Osloavtalen starte 20 nautiske sjømil utenfor Gaza. I seg selv en begrensing vi ikke krever av noe annet folk. I praksis er bildet imidlertid helt annerledes. Fiskere på Gaza blir jevnlig beskutt og får sine båter konfiskert så tett på land som to nautiske mil. Som et resultat har antallet fiskere i Gaza sunket fra ca. 10 000 til nærmere 3 000, og deres inntekter har falt dramatisk. Og fisken de er i stand til å hale opp av det grunne vannet rett utenfor stranden er av den heller beskjedne typen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer