Antallet fiskere i Gaza sunket fra omtrent 10 000 til nærmere 3 000, skriver Espen Goffeng. Foto: Mahmoud Ibrahim
Antallet fiskere i Gaza sunket fra omtrent 10 000 til nærmere 3 000, skriver Espen Goffeng. Foto: Mahmoud IbrahimVis mer

Fiskere på Gaza blir skutt på og får sine båter konfiskert

Likevel får ingen høre om dem.

Meninger

Over hele verden og til alle tider har folk slått seg ned ved kysten. Tilgang til en kyststripe har representert frihet til å forflytte seg og til å utforske verden bortenfor sine grenser. Havet har representert føde, rikdom og handel, og har vært en integrert del av kulturer og nasjonale selvbilder. Hva var vel norsk historie uten den norske sjømann, det «gjennombarkede folkeferd»? For oss som for andre, har havet utenfor kysten vært et symbol på frihet og selvråderett. Nå har Ship to Gaza Norway, i samarbeid med aktivister fra mange andre land, forsøkt å videreføre disse ideene.

For befolkningen på Gaza og deres fiskere gjelder nemlig helt andre regler. Langt fra å være en kilde til frihet og forflytning er havet en kraftig påminnelse om en fengselsliknende tilværelse under okkupasjon. Langt fra å være en kilde til føde og handel er kysten og de som patruljerer den et symbol på manglende selvråderett og drømmer om en fremtid. Den usynlige grensen som Gaza`s fiskere skal stenges inne bak skal ifølge Osloavtalen starte 20 nautiske sjømil utenfor Gaza. I seg selv en begrensing vi ikke krever av noe annet folk. I praksis er bildet imidlertid helt annerledes. Fiskere på Gaza blir jevnlig beskutt og får sine båter konfiskert så tett på land som to nautiske mil. Som et resultat har antallet fiskere i Gaza sunket fra ca. 10 000 til nærmere 3 000, og deres inntekter har falt dramatisk. Og fisken de er i stand til å hale opp av det grunne vannet rett utenfor stranden er av den heller beskjedne typen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det fiskerne blir utsatt for er en god illustrasjon på et problem vi har med hjemlig mediedekning. Ingen får høre om dem. Ett hvert angrep som Israel blir utsatt for - det være seg med raketter eller mer primitive metoder - blir godt dekket på våre nyhetskanaler. Dette skjer ikke med israelske angrep på Gaza. Disse israelske angrepene blir også konsekvent beskrevet som «svar» på palestinsk aggresjon. At fiskere til stadighet blir beskutt, skadd og tidvis drept, og at dette har foregått jevnlig over de siste årene, blir glemt eller aktivt utelatt fra denne diskursen. De, ifølge FN-organisasjonen OCHA, over 100 angrepene som palestinske fiskere har blitt utsatt for siden våpenhvilen fra August 2014 trådde i kraft, er tydeligvis ikke-hendelser. Hvorfor er aldri vold utført av palestinere «svar» på disse stadige angrepene palestinere blir utsatt for? Er det fordi vi ikke vet om dem? En av Flyktninghjelpens underavdelinger har produsert tabeller over skyteepisoder utenfor Gaza`s kyst. De teller 522 slike mellom 1997 og 2013. Hvor mange av disse har du sett på nyhetene?

Det er ikke gjort mange grundige, akademiske analyser på hvem som svarer på hva mellom Palestina og Israel. Og så vidt oss bekjent er det aldri produsert en grundig, akademisk analyse som bekrefter tesen om at Israel bare svarer på angrep. Det finnes imidlertid de som sier det motsatte. Som eksempel kan nevnes at et samarbeidsprosjekt mellom flere vestlige universiteter - med harde empiriske data - blant annet konkluderer med at israelske angrep på Gazastripen oftest kommer i dagene før utskytninger av raketter derfra, og rakettangrep på Israel som oftest skjer i etterkant av at palestinere er drept. Det er en grundig rapport, og vel verdt den tiden det tar å lese de få sidene. Ta starten på den blodige Operasjon Cast Lead i 2008/2009 som et annet eksempel. Selv om den israelske, konservative tenketanken Meir Amit Intelligence and Terrorism Information Centrer konkluderte med at Hamas overholdt sin del av den 6 måneder lange våpenhvilen frem til Israel gikk til angrep 4. November 2008, blir krigen stadig omtalt som et israelsk "svar" på aggresjon og våpenhvilebrudd. I tillegg til denne oppramsingen av enkelthendelser kan jo også sies at palestinsk vold nærmest aldri blir fremstilt som rene svar på en flere tiår lang okkupasjon. Hva kommer dette av?

Flere båter fra Freedom Flotilla koalisjonen har nå igjen forsøkt å bryte blokaden av Gaza med hjelp fra blant annet norske Ship to Gaza. De har forsøkt å krysse den israelske sikkerhetssonen, noe de tidligere båed har lyktes og mislyktes med. Målet - drømmen - er å bidra til at befolkningen i Gaza kan få det samme forholdet til sin kystlinje som folk over hele verden har hatt siden vi mennesker ble i stand til å bygge flytende farkoster. At den ulovlige israelske okkupasjonen og blokaden skal bli brutt, og at palestinerne igjen skal kunne føle på hvordan det er å ha en viss kontroll over sine egne skjebner, drømmer og fremtider. Men Israel har igjen vist verden hvordan de lukker en befolkning som stort sett består av flyktninger inne på et lite, fattig område, og har bordet båtene i internasjonalt farvann. Ingen hjelp tillatt. Ingen frihet i sikte.