Fiskerinasjonens ære

GOD FISK: Kveite og kongekrabbe og kokker i verdensklassen reddet Norges ære under Verdensmesterskapet i kokkekunst i Lyon. Dommerne med selveste Paul Bocuse i spissen beæret Norge med en egen pris for beste fiskerett. Eksportutvalget for fisk er storfornøyd med Norgesreklamen - vi må da være et eldorado for sjømat?Dessverre er prestasjonen i Lyon som et sports-VM der folk flest her hjemme blir tilskuere til at proffene boltrer seg under medias hysteriske oppvartning. Konfrontert med kvaliteten i hverdagslige norske fiskedisker fordamper drømmen om Det Gode Måltid, og prisnivået får deg raskt videre til kjøttdisken. Eksportinteressene styrer satsningen i Lyon. Havbroileren laksen skal selges - og da må det hvile et kvalitetsstempel over produsentlandet. Dette smitter over på all annen sjømat vi eksporterer, og vi får en formidabel markedsverdi ute i den store verden. Hva er vel morsommere enn franske mesterkokker som himler med øynene mens de stønner «Le Skrei».Men Paul Bocuse ville nok rynket kraftig på sin karakteristiske nese hvis han stakk den ned i en gjennomsnitts norsk fiskedisk. Slikt blir det ikke festmat av! Men som alle vet: Det er hverdagene som teller her i livet. Skal vi spise den lette og sunne hverdagsmaten som fisk representerer, må det først gjøres mye med kvaliteten. Velmente oppfordringer fra Helsestatsråd og ernæringseksperter virker ikke alene.

HVA HINDRER OSS i å skape et nasjonalt fiskemarked som det står respekt av? Hvor er kummene med levende torsk? Hvor blir det av opprinnelsesmerking av fisken? (Vi fikk vite hvor kveita i Lyon kom fra!). Får vi noen gang en kontrollerbar kvalitetskjede som forteller forbrukerne når og hvor fisken ble fanget og pakket? Hva med nye og bedre nedkjølingsmetoder og transport i beskyttende atmosfære? Hvor blir det av forsknings- og utviklingsmidler som kan gi et kvantesprang i kvaliteten på råvarebehandlingen? Produktutvikling og markedsføring av norsk sjømat i vårt eget land er et forsømt kapittel. Dette til tross for vår store og økende hjemlige kjøpekraft. Norsk ungdom spiser ikke fisk, og det gjør ikke foreldrene heller! I lys av den ellers så utmerkede innsatsen i Lyon, bør Eksportutvalget (som har overtatt rollen til det tidligere Opplysningsutvalget for fisk) gå i seg selv. Oppgave: Å utvikle en nasjonal strategi for kunnskaps-, kvalitets- og markedsutvikling i Norge. Ola og Kari vil bli både lettere og gladere av å bytte ut Grandiosaen med fersk seibiff - à la Lyon!